Proverbi 19
1 Il povero, che cammina nella sua integrità, Val meglio che il perverso di labbra, il quale [è] stolto.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Come chi è frettoloso di piedi incappa; Così non [vi è] alcun bene, quando l'anima è senza conoscimento.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 La stoltizia dell'uomo perverte la via di esso; E pure il suo cuore dispetta contro al Signore.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Le ricchezze aggiungono amici in gran numero; Ma il misero è separato dal suo intimo amico.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 Il falso testimonio non resterà impunito, E chi sbocca menzogne non iscamperà.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Molti riveriscono il principe; Ma ognuno [è] amico del donatore.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Tutti i fratelli del povero l'odiano; Quanto più si dilungheranno i suoi amici da lui! Egli [con] parole [li] supplica, ma essi se ne vanno.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 Chi acquista senno ama l'anima sua; Chi osserva l'intendimento troverà del bene.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 Il falso testimonio non resterà impunito, E chi sbocca menzogne perirà.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 I diletti non si convengono allo stolto; Quanto meno [conviensi] al servo signoreggiar sopra i principi!
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 Il senno dell'uomo rallenta l'ira di esso; E la sua gloria [è] di passar sopra le offese.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 L'indegnazione del re [è] come il ruggito del leoncello; Ma il suo favore [è] come la rugiada sopra l'erba.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 Il figliuolo stolto [è] una grande sciagura a suo padre; E le risse della moglie [sono] un gocciolar continuo.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 Casa e sostanza [sono] l'eredità de' padri; Ma dal Signore [viene] la moglie prudente.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 La pigrizia fa cadere in profondo sonno; E la persona negligente avrà fame.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 Chi osserva il comandamento guarda l'anima sua; [Ma] chi trascura le sue vie morrà.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Chi dona al povero presta al Signore; Ed [egli] gli farà la sua retribuzione.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Gastiga il tuo figliuolo, mentre vi è ancora della speranza; Ma non imprender già di ucciderlo.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 Chi [è] grandemente iracondo [ne] porterà la pena; Che se tu [lo] scampi, tu lo renderai vie più [iracondo].
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Ascolta consiglio, e ricevi correzione, Acciocchè tu diventi savio alla fine.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 [Vi sono] molti pensieri nel cuor dell'uomo; Ma il consiglio del Signore [è] quello che sarà stabile.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 La benignità dell'uomo [è] il suo ornamento; E meglio vale il povero, che l'uomo bugiardo.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 Il timor del Signore [è] a vita; [E chi lo teme] passerà la notte sazio, [e] non sarà visitato da alcun male.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 Il pigro nasconde la mano nel seno, E non la ritrae fuori, non pure [per recarsela] alla bocca.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Percuoti lo schernitore, e il semplice ne diventerà avveduto; E se tu correggi l'[uomo] intendente, egli intenderà la scienza.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 Il figliuolo che fa vergogna e vituperio, Ruina il padre, [e] scaccia la madre.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Figliuol mio, ascoltando l'ammaestramento, Rimanti di deviare da' detti di scienza.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 Il testimonio scellerato schernisce la dirittura; E la bocca degli empi trangugia l'iniquità.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 I giudicii sono apparecchiati agli schernitori, E le percosse al dosso degli stolti.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
