Proverbi 16
1 Le disposizioni dell'animo [son] dell'uomo; Ma la risposta della lingua [è] dal Signore.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Tutte le vie dell'uomo gli paiono pure; Ma il Signore pesa gli spiriti.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Rimetti le tue opere nel Signore, E i tuoi pensieri saranno stabiliti.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Il Signore ha fatto ogni cosa per sè stesso; Eziandio l'empio per lo giorno del male.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Chiunque è altiero d'animo [è] abbominevole al Signore; D'ora in ora egli non resterà impunito.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 L'iniquità sarà purgata con benignità, e [con] verità; E per lo timor del Signore l'uomo si ritrae dal male.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Quando il Signore gradisce le vie dell'uomo, Pacifica con lui eziandio i suoi nemici.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Meglio [vale] poco con giustizia, Che grandi entrate senza dirittura.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Il cuor dell'uomo delibera della sua via; Ma il Signore dirizza i suoi passi.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Indovinamento [è] nelle labbra del re; La sua bocca non falla nel giudicio.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 La stadera, e le bilance giuste [son] del Signore; Tutti i pesi del sacchetto [son] sua opera.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Operare empiamente [è] abbominevole ai re; Perciocchè il trono sarà stabilito per giustizia.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Le labbra giuste [son] quelle che i re gradiscono; Ed essi amano chi parla dirittamente.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 L'ira del re [son] messi di morte; Ma l'uomo savio la placherà.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 Nella chiarezza della faccia del re [vi è] vita; E la sua benevolenza [è] come la nuvola della pioggia della stagione della ricolta.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Quant'[è] egli cosa migliore acquistar sapienza che oro! E [quant'è] egli cosa più eccellente acquistar prudenza che argento!
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 La strada degli [uomini] diritti [è] di stornarsi dal male; Chi osserva la sua via guarda l'anima sua.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 La superbia [viene] davanti alla ruina, E l'alterezza dello spirito davanti alla caduta.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Meglio [è] essere umile di spirito co' mansueti, Che spartir le spoglie con gli altieri.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Chi è intendente nella parola troverà bene; E beato chi si confida nel Signore.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Il savio di cuore sarà chiamato intendente; E la dolcezza delle labbra aggiugnerà dottrina.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Il senno [è] una fonte di vita in coloro che ne son dotati; Ma l'ammaestramento degli stolti [è] stoltizia.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Il cuor del[l'uomo] savio rende avveduta la sua bocca, E aggiunge dottrina alle sue labbra.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 I detti soavi [sono] un favo di miele, Dolcezza all'anima, e medicina alle ossa.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Vi è tal via che pare diritta all'uomo, Il fine della quale [son] le vie della morte.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 L'anima di chi si affatica si affatica per lui stesso; Perciocchè la sua bocca lo preme.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 L'uomo scellerato apparecchia del male; E in su le sue labbra [vi è] come un fuoco ardente.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 L'uomo perverso commette contese; E chi va sparlando disunisce gli amici.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 L'uomo violento seduce il suo compagno, E lo conduce per una via [che] non [è] buona.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Chi chiude gli occhi macchinando perversità, Dimena le labbra [quando] ha compiuto il male.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 La canutezza [è] una corona gloriosa; Ella si troverà nella via della giustizia.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Meglio vale chi è lento all'ira, che il forte; E [meglio vale] chi signoreggia il suo cruccio, che un prenditor di città.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 La sorte è gittata nel grembo; Ma dal Signore [procede] tutto il giudicio di essa.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
