Proverbi 13
1 Il figliuol savio [ascolta] l'ammaestramento di suo padre; Ma lo schernitore non ascolta riprensione.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 L'uomo mangerà del bene del frutto delle sue labbra; Ma l'anima degli scellerati [mangerà del frutto di] violenza.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 Chi guarda la sua bocca preserva l'anima sua; [Ma] ruina [avverrà] a chi apre disordinatamente le sue labbra.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 L'anima del pigro appetisce, e non [ha] nulla; Ma l'anima de' diligenti sarà ingrassata.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 Il giusto odia la parola bugiarda; Ma l'empio si rende puzzolente ed infame.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 La giustizia guarda colui che [è] intiero di via; Ma l'empietà sovverte il peccatore.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 Vi è tale che si fa ricco, e non [ha] nulla; Tale [altresì] che si fa povero, ed ha di gran facoltà.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 Le ricchezze dell'uomo [sono] il riscatto della sua vita; Ma il povero non ode alcuna minaccia.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 La luce de' giusti sarà lieta; Ma la lampana degli empi sarà spenta.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Per orgoglio non si produce altro che contese; Ma la sapienza [è] con quelli che si consigliano.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Le ricchezze [procedenti] da vanità scemeranno; Ma chi raduna con la mano [le] accrescerà.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 La speranza prolungata fa languire il cuore; Ma il desiderio adempiuto [è] un albero di vita.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 Chi sprezza la parola andrà in perdizione; Ma chi riverisce il comandamento riceverà retribuzione.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 L'insegnamento di un savio [è] una fonte di vita, Per ritrarsi da' lacci della morte.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Buon senno reca grazia; Ma il procedere de' perfidi [è] duro.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 L' [uomo] avveduto fa ogni cosa con conoscimento; Ma il pazzo spande follia.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 Il messo malvagio caderà in male; Ma l'ambasciator fedele reca sanità.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Povertà ed ignominia [avverranno] a chi schifa la correzione; Ma chi osserva la riprensione sarà onorato.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 Il desiderio adempiuto è cosa soave all'anima; Ed agli stolti [è] cosa abbominevole lo stornarsi dal male.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 Chi va co' savi diventerà savio; Ma il compagno degli stolti diventerà malvagio.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Il male perseguita i peccatori; Ma [Iddio] renderà il bene a' giusti.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 L'uomo da bene lascerà la [sua] eredità a' figliuoli de' figliuoli; Ma le facoltà del peccatore [son] riserbate al giusto.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Il campo lavorato de' poveri [produce] abbondanza di cibo; Ma vi è tale che è consumato per mancamento di buon governo.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 Chi risparmia la sua verga odia il suo figliuolo; Ma chi l'ama gli procura correzione per tempo.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 Il giusto mangerà a sazietà dell'anima sua; Ma il ventre degli empi avrà mancamento.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
