Proverbi 11
1 Le bilance false [sono] cosa abbominevole al Signore; Ma il peso giusto gli [è] cosa grata.
Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 Venuta la superbia, viene l'ignominia; Ma la sapienza [è] con gli umili.
Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 L'integrità degli [uomini] diritti li conduce; Ma la perversità de' disleali di distrugge.
De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 Le ricchezze non gioveranno al giorno dell'indegnazione; Ma la giustizia riscoterà da morte.
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 La giustizia dell'[uomo] intiero addirizza la via di esso; Ma l'empio caderà per la sua empietà.
Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 La giustizia degli [uomini] diritti li riscoterà; Ma i disleali saranno presi per la lor propria malizia.
De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 Quando l'uomo empio muore, la sua aspettazione perisce; E la speranza [ch'egli aveva concepita] delle [sue] forze è perduta.
Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 Il giusto è tratto fuor di distretta; Ma l'empio viene in luogo suo.
Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 L'ipocrito corrompe il suo prossimo con la [sua] bocca; Ma i giusti [ne] son liberati per conoscimento.
Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 La città festeggia del bene de' giusti; Ma [vi è] giubilo quando gli empi periscono.
Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 La città è innalzata per la benedizione degli [uomini] diritti; Ma è sovvertita per la bocca degli empi.
Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 Chi sprezza il suo prossimo [è] privo di senno; Ma l'uomo prudente tace.
Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 Colui che va sparlando palesa il segreto; Ma chi è leale di spirito cela la cosa.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 Il popolo cade in ruina dove non [son] consigli; Ma [vi è] salute in moltitudine di consiglieri.
Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 L'uomo certamente sofferirà del male, se fa sicurtà per lo strano; Ma chi odia i mallevadori [è] sicuro.
Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 La donna graziosa otterrà gloria, Come i possenti ottengono ricchezze.
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 L'uomo benigno fa bene a sè stesso; Ma il crudele conturba la sua [propria] carne.
En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 L'empio fa un'opera fallace; Ma [vi è] un premio sicuro per colui che semina giustizia.
Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 Così [è] la giustizia a vita, Come chi procaccia il male lo procaccia alla sua morte.
Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 I perversi di cuore [sono] un abbominio al Signore; Ma quelli che sono intieri di via [son] ciò che gli è grato.
En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 Il malvagio d'ora in ora non resterà impunito; Ma la progenie de' giusti scamperà.
Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 Una donna bella, ma scema di senno, [È] un monile d'oro nel grifo d'un porco.
Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 Il desiderio de' giusti non [è] altro che bene; [Ma] la speranza degli empi [è] indegnazione.
De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 Vi è tale che spande, e pur vie più diventa ricco; E tale che risparmia oltre al diritto, e [pur] ne diventa sempre più povero.
Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 La persona liberale sarà ingrassata; E chi annaffia sarà anch'esso annaffiato.
Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 Il popolo maledirà chi serra il grano; Ma benedizione [sarà] sopra il capo di chi [lo] vende.
Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 Chi cerca il bene procaccia benevolenza; Ma il male avverrà a chi lo cerca.
Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 Chi si confida nelle sue ricchezze caderà; Ma i giusti germoglieranno a guisa di frondi.
Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 Chi dissipa la sua casa possederà del vento; E lo stolto [sarà] servo a chi è savio di cuore.
Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 Il frutto del giusto [è] un albero di vita; E il savio prende le anime.
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
31 Ecco, il giusto riceve la sua retribuzione in terra; Quanto più [la riceverà] l'empio e il peccatore?
Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
