Luca 23
1 ALLORA tutta la moltitudine di loro si levò, e lo menò a Pilato.
Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
2 E cominciarono ad accusarlo, dicendo: Noi abbiam trovato costui sovvertendo la nazione, e divietando di dare i tributi a Cesare, dicendo sè esser il Cristo, il Re.
og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
3 E Pilato lo domandò, dicendo: Sei tu il Re de' Giudei? Ed egli, rispondendogli, disse: Tu lo dici.
Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
4 E Pilato disse a' principali sacerdoti, ed alle turbe: Io non trovo maleficio alcuno in quest'uomo.
Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
5 Ma essi facevan forza, dicendo: Egli commuove il popolo, insegnando per tutta la Giudea, avendo cominciato da Galilea fin qua.
Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
6 Allora Pilato, avendo udito [nominar] Galilea, domandò se quell'uomo era Galileo.
Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
7 E, risaputo ch'egli era della giurisdizione di Erode, lo rimandò ad Erode, il quale era anche egli in Gerusalemme a que' dì.
og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
8 Ed Erode, veduto Gesù, se ne rallegrò grandemente; perciocchè da molto [tempo] desiderava di vederlo; perchè avea udite molte cose di lui, e sperava veder fargli qualche miracolo.
Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
9 E lo domandò per molti ragionamenti; ma egli non gli rispose nulla.
Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
10 Ed i principali sacerdoti, e gli Scribi, comparvero [quivi], accusandolo con grande sforzo.
Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
11 Ma Erode, co' suoi soldati, dopo averlo sprezzato, e schernito, lo vestì d'una veste bianca, e lo rimandò a Pilato.
Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
12 Ed Erode e Pilato divennero amici insieme in quel giorno; perciocchè per l'addietro erano stati in inimicizia fra loro.
Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
13 E Pilato, chiamati insieme i principali sacerdoti, ed i magistrati, e il popolo, disse loro:
So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
14 Voi mi avete fatto comparir quest'uomo davanti, come se egli sviasse il popolo; ed ecco, avendolo io in presenza vostra esaminato, non ho trovato in lui alcun maleficio di quelli de' quali l'accusate.
og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
15 Ma non pure Erode; poichè io vi ho mandati a lui; ed ecco, non gli è stato fatto nulla, [onde egli sia giudicato] degno di morte.
Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
16 Io adunque lo castigherò, e poi lo libererò.
Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
17 Or gli conveniva di necessità liberar loro uno, ogni dì di festa.
Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
18 E tutta la moltitudine gridò, dicendo: Togli costui, e liberaci Barabba.
Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
19 Costui era stato incarcerato per una sedizione, fatta nella città, con omicidio.
- so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
20 Perciò Pilato da capo parlò [loro], desiderando liberar Gesù.
På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
21 Ma essi gridavano in contrario, dicendo: Crocifiggilo, crocifiggilo.
Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
22 Ed egli, la terza volta, disse loro: Ma pure, che male ha fatto costui? io non ho trovato in lui maleficio alcuno degno di morte. Io adunque lo castigherò, e poi lo libererò.
So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
23 Ma essi facevano istanza con gran grida, chiedendo che fosse crocifisso; e le lor grida e quelle de' principali sacerdoti, si rinforzavano.
Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
24 E Pilato pronunziò che fosse fatto ciò che chiedevano.
Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
25 E liberò loro colui ch'era stato incarcerato per sedizione, e per omicidio, il quale essi aveano chiesto; e rimise Gesù alla lor volontà.
Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
26 E COME essi lo menavano, presero un certo Simon Cireneo, che veniva da' campi, e gli misero addosso la croce, per portarla dietro a Gesù.
Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
27 Or una gran moltitudine di popolo, e di donne, lo seguitava, le quali ancora facevano cordoglio, e lo lamentavano.
Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
28 Ma Gesù, rivoltosi a loro, disse: Figliuole di Gerusalemme, non piangete per me; anzi, piangete per voi stesse, e per li vostri figliuoli.
Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
29 Perciocchè, ecco, i giorni vengono che altri dirà: Beate le sterili! e [beati] i corpi che non hanno partorito, e le mammelle che non hanno lattato!
For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
30 Allora prenderanno a dire ai monti: Cadeteci addosso; ed a' colli: Copriteci.
Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
31 Perciocchè, se fanno queste cose al legno verde, che sarà egli fatto al secco?
For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
32 Or due altri ancora, [ch'erano] malfattori, erano menati con lui, per esser fatti morire.
Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
33 E QUANDO furono andati al luogo, detto del Teschio, crocifissero quivi lui, e i malfattori, l'uno a destra, e l'altro a sinistra.
Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
34 E Gesù diceva: Padre, perdona loro, perciocchè non sanno quel che fanno. Poi, avendo fatte delle parti de' suoi vestimenti, trassero le sorti.
Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
35 E il popolo stava [quivi], riguardando; ed anche i rettori, insiem col popolo, lo beffavano, dicendo: Egli ha salvati gli altri, salvi sè stesso, se pur costui è il Cristo, l'Eletto di Dio.
Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
36 Or i soldati ancora lo schernivano, accostandosi, e presentandogli dell'aceto; e dicendo:
Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
37 Se tu sei il Re de' Giudei, salva te stesso.
«Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
38 Or vi era anche [questo] titolo, di sopra al suo capo, scritto in lettere greche, romane, ed ebraiche: COSTUI È IL RE DE' GIUDEI.
Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
39 Or l'uno de' malfattori appiccati lo ingiuriava, dicendo: Se tu sei il Cristo, salva te stesso, e noi.
Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
40 Ma l'altro, rispondendo, lo sgridava, dicendo: Non hai tu timore, non pur di Dio, essendo nel medesimo supplizio?
Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
41 E noi di vero [vi siam] giustamente, perciocchè riceviamo la condegna pena de' nostri fatti; ma costui non ha commesso alcun misfatto.
Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
42 Poi disse a Gesù: Signore, ricordati di me, quando sarai venuto nel tuo regno.
Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
43 E Gesù gli disse: Io ti dico in verità, che oggi tu sarai meco in paradiso.
«Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
44 Or era intorno delle sei ore, e si fecer tenebre sopra tutta la terra, infino alle nove.
Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
45 E il sole scurò, e la cortina del tempio si fendè per lo mezzo.
og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
46 E Gesù, dopo aver gridato con gran voce, disse: Padre, io rimetto lo spirito mio nelle tue mani. E detto questo, rendè lo spirito.
Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
47 E il centurione, veduto ciò ch'era avvenuto, glorificò Iddio, dicendo: Veramente quest'uomo era giusto.
Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
48 E tutte le turbe, che si erano raunate a questo spettacolo, vedute le cose ch'erano avvenute, se ne tornarono, battendosì il petto.
Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
49 ORA, tutti i suoi conoscenti, e le donne che l'aveano insieme seguitato da Galilea, si fermarono da lontano, riguardando queste cose.
Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
50 Ed ecco un certo uomo, [chiamato] per nome Giuseppe, ch'era consigliere, uomo da bene, e diritto;
Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
51 il qual non avea acconsentito al consiglio, nè all'atto loro; [ed era] da Arimatea, città de' Giudei; ed aspettava anch'egli il regno di Dio;
men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
52 costui venne a Pilato, e chiese il corpo di Gesù.
den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
53 E trattolo giù [di croce], l'involse in un lenzuolo, e lo mise in un monumento tagliato in una roccia, nel quale niuno era stato ancora posto.
tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
54 Or quel giorno era la preparazion [della festa], e il sabato soprastava.
Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
55 E le donne, le quali eran venute insieme da Galilea con Gesù, avendo seguitato [Giuseppe], riguardarono il monumento, e come il corpo d'esso vi era posto.
Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
56 Ed essendosene tornate, apparecchiarono degli aromati, e degli olii odoriferi, e si riposarono il sabato, secondo il comandamento.
So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
