Giobbe 32
1 ORA essendo que' tre uomini restati di rispondere a Giobbe, perchè gli pareva di esser giusto;
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2 Elihu, figliuolo di Baracheel, Buzita, della nazione di Ram, si accese nell'ira contro a Giobbe, perchè giustificava sè stesso anzi che Iddio;
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3 e contro a' tre amici di esso, perciocchè non aveano trovata alcuna replica, e pure aveano condannato Giobbe.
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4 Ora Elihu avea aspettato che Giobbe avesse parlato; perciocchè [egli ed i suoi amici] erano più attempati di lui.
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5 Ma, veggendo che non [vi era] replica alcuna nella bocca di que' tre uomini, egli si accese nell'ira.
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6 Ed Elihu, figliuolo di Baracheel, Buzita, parlò, e disse: Io [son] giovane, e [voi siete] molto attempati; Perciò io ho avuta paura, ed ho temuto Di dichiararvi il mio parere.
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7 Io diceva: L'età parlerà, E la moltitudine degli anni farà conoscere la sapienza.
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8 Certo lo spirito [è] negli uomini, Ma l'inspirazione dell'Onnipotente li fa intendere.
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9 I maggiori non son [sempre] savi; E i vecchi [non] intendono [sempre] la dirittura.
Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
10 Perciò io ho detto: Ascoltatemi; Ed io ancora dichiarerò il mio parere.
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11 Ecco, io ho aspettate le vostre parole, Io ho pòrto l'orecchio alle vostre considerazioni, Finchè voi aveste ricercati de' ragionamenti.
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12 Ma avendo posto mente a voi, Ecco, non [vi è] alcun di voi che convinca Giobbe, Che risponda a' suoi ragionamenti;
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13 Che talora non diciate: Noi abbiamo trovata la sapienza; Scaccilo ora Iddio, [e] non un uomo.
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14 Or egli non ha ordinati i [suoi] ragionamenti contro a me; Io altresì non gli risponderò secondo le vostre parole.
Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15 Essi si sono sgomentati, non hanno più risposto; Le parole sono state loro tolte [di bocca].
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16 Io dunque ho aspettato; ma perciocchè non parlano [più], Perchè restano [e] non rispondono più;
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17 Io ancora risponderò per la parte mia; Io ancora dichiarerò il mio parere;
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18 Perciocchè io son pieno di parole, Lo spirito del mio ventre mi stringe.
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19 Ecco, il mio ventre [è] come un vino che non ha spiraglio, E schianterebbesi come barili nuovi.
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20 Io parlerò adunque, ed avrò alcuna respirazione; Io aprirò le mie labbra, e risponderò.
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21 Già non mi avvenga di aver riguardo alla qualità della persona di alcuno; Io non m'infingerò [parlando] ad un uomo.
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22 Perciocchè io non so infingermi; Altrimenti, colui che mi ha fatto di subito mi torrebbe via.
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
