< 1 Cronache 11 >

1 E TUTTO Israele si adunò appresso di Davide in Hebron, dicendo: Ecco, noi [siamo] tue ossa, e tua carne.
Då kom heile Israel i hop hjå David i Hebron og sagde: «Du veit me og du er same folket.
2 Ed anche per addietro, eziandio mentre Saulle era re, tu [eri] quel che conducevi Israele fuori e dentro; e il Signore Iddio tuo ti ha detto: Tu pascerai il mio popolo Israele, e sarai il conduttore del mio popolo Israele.
Alt longe sidan, då Saul endå var konge, var du den som førde Israel. Og til deg hev Herren din Gud, sagt: «Du skal vera ein hyrding for Israel, folket mitt, ja, du skal vera ein hovding yver mitt folk Israel.»»
3 Essendo adunque venuti tutti gli Anziani d'Israele al re in Hebron, Davide patteggiò quivi con loro, in presenza del Signore; ed essi unsero Davide per re sopra Israele, secondo la parola del Signore [pronunziata] per Samuele.
Då so alle styresmennerne i Israel kom til kongen i Hebron, gjorde David eit samband med deim der i Hebron for Herrens åsyn, og sidan salva dei David til konge yver Israel, etter Herrens ord gjenom Samuel.
4 Poi Davide andò con tutto Israele in Gerusalemme, che [è] Gebus; e quivi [erano] i Gebusei, che abitavano in quel paese.
Og David for med heile Israel til Jerusalem, det er Jebus; der var jebusitarne, som endå var att i landet.
5 E gli abitanti di Gebus dissero a Davide: Tu non entrerai qua entro. Ma Davide prese la fortezza di Sion, che [è] la Città di Davide.
Og Jebus-buarne sagde til David: «Du kjem ikkje inn her.» Men David tok like vel Sionsborgi, det er Davidsbyen.
6 Or Davide avea detto: Chiunque percoterà il primo i Gebusei sarà Capo e Capitano. E Ioab, figliuolo di Seruia, salì il primo; onde fu fatto Capo.
Og David sagde: «Den som fyrst drep ein jebusit, kven det so er, han skal verta hovding og herførar.» Og Joab, son åt Seruja, kom fyrst upp, og vart då hovding.
7 E Davide abitò in quella fortezza; e perciò ella fu chiamata: La Città di Davide.
Sidan sette David seg til i borgi; difor kalla dei henne Davidsbyen.
8 Ed egli edificò la città d'ogn'intorno, dal terrapieno fino a tutto il ricinto; e Ioab rifece il rimanente della città.
Og han bygde byen rundt umkring, frå Millo og heilt ikring, og Joab bygde upp att det andre av byen.
9 E Davide andava del continuo crescendo, e il Signore degli eserciti [era] con lui.
Og Davids velde auka Davids velde stødt og stendigt, og Herren, allhers drott, var med honom.
10 OR questi [sono] i principali de' prodi di Davide, i quali si portarono valorosamente appresso di lui nel suo regno, con tutto Israele, per farlo re, secondo che il Signore avea promesso ad Israele.
Og dette er dei gjævaste kjemporne hans David, som gav honom kraftig hjelp, i lag med heile Israel, til å verta konge, til å gjeva honom kongedømet hans, etter Herrens ord um Israel.
11 E questo [è] il numero de' prodi di Davide: Iasobam, figliuolo di Hacmoni, Capo de' colonnelli; costui mosse la sua lancia contro a trecent'[uomini], e li uccise a una volta.
Dette er talet på kjemporne hans David: Jasobam, son til hakmoniføraren for kjemporne; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne i ein gong.
12 E dopo lui, [era] Eleazaro, figliuolo di Dodo, Ahoheo, [il quale] era di que' tre prodi.
Og etter han kom Eleazar, son åt Dodo, ahohiten; han var ein av dei tri kjemporne.
13 Costui si trovò con Davide in Pasdammim, quando i Filistei si erano quivi adunati in battaglia. Or quivi era un campo pieno d'orzo; ed essendo il popolo fuggito d'innanzi a' Filistei,
Han var med David i Pas-Dammim, då filistarane hadde kome saman til strid, og der var ein åkerlapp fullgrodd med bygg; og folket rømde for filistarane.
14 essi si presentarono [alla battaglia] in mezzo del campo, e lo riscossero, e percossero i Filistei; e il Signore diede una gran vittoria.
Då stødte dei seg upp midt på åkerleppen og varde honom og hogg ned filistarane, og Herren gav deim soleis ein stor siger.
15 Oltre a ciò, questi tre, [ch'erano] capi sopra i trenta, andarono alla rocca, a Davide, nella spelonca di Adullam, essendo il campo de' Filistei posto nella valle de' Rafei.
Ein gong for tri av dei tretti hovdingarne nedetter berget til David ved Adullams-helleren, medan ein flokk med filistar hadde lægra seg i Refa’imsdalen.
16 E Davide [era] allora nella fortezza, ed i Filistei in quel tempo aveano guernigione in Bet-lehem.
Men David var den gongen i borgi, og ein av filistarvaktpost var då i Betlehem.
17 E Davide fu mosso da desiderio, e disse: Chi mi darà a bere dell'acqua della cisterna di Bet-lehem, ch'[è] alla porta?
Då fekk David brått ein sterk hug og sagde: «Å um einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka utor brunnen som er attmed porten i Betlehem!»
18 E que' tre penetrarono nel campo de' Filistei, ed attinsero dell'acqua della cisterna di Bet-lehem, ch'[è] alla porta; e la portarono, e la presentarono a Davide; ma egli non ne volle bere, anzi la sparse al Signore, e disse:
Då slo dei tri seg gjenom filistarlægret og auste vatn utor brunnen ved porten i Betlehem, og tok og bar det åt David. Men David vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.
19 Tolga ciò l'Iddio mio da me, che io faccia questo; berrei io il sangue di questi uomini che [sono andati là] al rischio della lor vita? conciossiachè abbiano recata quest'[acqua] al rischio della lor vita; e non ne volle bere. Queste cose fecero que' tre uomini prodi.
For han sagde: «Gud late det aldri koma i mine tankar at eg skulde gjera slikt! Skulde eg drikka blodet av desse mennerne som hev våga livet? For med livs vågnad hev dei bore det hit.» Han vilde ikkje drikka det. Dette hadde dei tri kjemporne gjort.
20 Abisai anch'esso, fratello di Ioab, [era] il principale fra [altri] tre. Esso ancora mosse la sua lancia contro a trecent' [uomini], e li uccise, e fu famoso fra que' tre.
Absai, bror hans Joab, var føraren for dei tri; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne. Og han var namngjeten millom dei tri.
21 Fra que' tre egli era più illustre che i due [altri], e fu lor capo; ma pur non arrivò a quegli [altri] tre.
Han var ein gong til so mykje vyrd som nokon annan i dette tritalet, og han var hovdingen deira; men endå nådde han ikkje upp til dei tri fyrste.
22 [Poi vi era] Benaia, figliuolo di Gioiada, figliuolo d'un uomo valoroso; e [Benaia] avea fatte di gran prodezze, [ed era] da Cabseel. Egli percosse i due Ariel di Moab; scese ancora, e percosse un leone in mezzo d'una fossa, al tempo della neve.
Benaja, son hans Jojada, som var son åt ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el, han drap dei tvo Arielarne i Moab, og det var han som steig ned i brunnen ein snøversdag og slo i hel ei løva der.
23 Egli percosse ancora un uomo Egizio, [il quale era] uomo di grande statura, [cioè], di cinque cubiti. Or quell'Egizio avea in mano una lancia simile ad un subbio di tessitore; ma [Benaia] scese contro a lui con un bastone, e gli strappò la lancia di mano, e l'uccise con la sua propria lancia.
Han felte og den risestore egyptaren som var fem alner høg. Endå egyptaren hadde eit spjot i handi som liktest stor-riven i ein vev, so gjekk han imot honom, og hadde ikkje anna til verja enn staven sin. Og han rykte spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.
24 Queste cose fece Benaia, figliuolo di Gioiada, e fu famoso fra i tre prodi.
Dette hadde Benaja Jojadason gjort. Og han var namngjeten millom dei tri kjemporne.
25 Ecco, egli era elevato in dignità sopra i trenta; ma pur non arrivò a quegli [altri] tre. E Davide lo costituì sopra la gente ch'egli avea del continuo a suo comando.
Ja, han var meir vyrd enn nokon av dei tretti; men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje. Og David sette honom til hovding yver livvakti si.
26 Poi [vi erano] gli [altri] prodi degli eserciti, [cioè: ] Asael, fratello di Ioab; Elhanan, figliuolo di Dodo, da Bet-lehem;
Dei djerve herkjemporne var desse: Asael, bror åt Joab, Elhanan, son åt Dodo, frå Betlehem.
27 Sammot Harodita; Heles Pelonita;
Sammot, haroriten. Heles, peloniten,
28 Ira, figliuolo d'Iches Tecoita; Abiezer Anatotita;
Ira, son åt Ikkes, frå Tekoa, Abiezer frå Anatot,
29 Sibbecai Husatita;
husatiten Sibbekai, ahohiten Ilai,
30 Ilai Ahohita; Maharai Netofatita; Heled, figliuolo di Baana, Netofatita;
Maharai frå Netofa, Heled, son åt Ba’ana, frå Netofa,
31 Itai, figliuolo di Ribai, da Ghibea de' figliuoli di Beniamino; Benaia Piratonita;
Itai, son åt Ribai, frå Gibea i Benjaminsfylket, Benaja frå Piraton,
32 Hurai, delle valli di Gaas; Abiel Arbatita;
Hurai frå Ga’asdalarne, Abiel frå Arba,
33 Azmavet Baharumita; Eliaba Saalbonita;
Azmavet frå Baharum, Eljahba, sa’alboniten,
34 il Ghizonita, de' figliuoli di Hazem; Gionatan, figliuolo di Saghe, Hararita;
Bene-Hasem, gizoniten, Jonatan, son åt Sage, harariten,
35 Ahiam, figliuolo di Sacar, Hararita; Elifal, figliuolo di Ur;
Ahiam, son åt Sakar, harariten, Elifal, son åt Ur,
36 Hefer Mecheratita; Ahia Pelonita;
Hefer, mekeratiten, Ahia, peloniten,
37 Hesro Carmelita; Naarai, figliuolo di Ezbai;
Hesro frå Karmel, Na’arai, son åt Ezbai,
38 Ioel, fratello di Natan; Mibar, figliuolo di Hagri;
Joel, bror åt Natan, Mibhar, son åt Hagri,
39 Selec Ammonita; Naarai Berotita, scudiere di Ioab, figliuolo di Seruia;
Selek, ammoniten, Nahrai frå Berot, våpnsvein åt Joab Serujason,
40 Ira Itrita; Gareb Itrita;
Ira frå Jeter, Gareb frå Jeter,
41 Uria Hitteo; Zabad, figliuolo di Alai;
Uria, hetiten, Zabad, son åt Ahlai,
42 Adina, figliuolo di Siza, Rubenita, [ch'era] capo de' Rubeniti; e [ne avea] trent'[altri] seco;
Adina, son åt Siza, rubeniten, ein hovding millom rubenitarne, og umfram honom tretti andre,
43 Hanan, figliuolo di Maaca; Giosafat Mitnita;
Hanan, son åt Ma’aka, og Josafat, mitniten,
44 Uzzia Asteratita; Sama, e Ieiel, figliuoli di Hotam, Aroerita;
Uzzia frå Astera, Sama og Je’uel, søner åt Hotam, aroeriten,
45 Iediael, figliuolo di Simri, e Ioha, suo fratello, Tisita;
Jediael, son åt Simri, og Joha, bror hans, tisiten,
46 Eliel Hammahavim; e Ieribai, e Iosavia, figliuoli di Elnaam; Itma Moabita;
Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, søner åt Elna’am, og Jitma, moabiten,
47 Eliel, ed Obed, e Iaasiel da Mesobaia.
Eliel, Obed og Ja’asiel Hammesobaja.

< 1 Cronache 11 >