Salmi 94

1 Dio che fai giustizia, o Signore, Dio che fai giustizia: mostrati!

Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

2 Alzati, giudice della terra, rendi la ricompensa ai superbi.

Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

3 Fino a quando gli empi, Signore, fino a quando gli empi trionferanno?

Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

4 Sparleranno, diranno insolenze, si vanteranno tutti i malfattori?

De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

5 Signore, calpestano il tuo popolo, opprimono la tua eredità.

Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

6 Uccidono la vedova e il forestiero, danno la morte agli orfani.

Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

7 Dicono: «Il Signore non vede, il Dio di Giacobbe non se ne cura».

Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

8 Comprendete, insensati tra il popolo, stolti, quando diventerete saggi?

Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

9 Chi ha formato l'orecchio, forse non sente? Chi ha plasmato l'occhio, forse non guarda?

Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

10 Chi regge i popoli forse non castiga, lui che insegna all'uomo il sapere?

Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

11 Il Signore conosce i pensieri dell'uomo: non sono che un soffio.

Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

12 Beato l'uomo che tu istruisci, Signore, e che ammaestri nella tua legge,

Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

13 per dargli riposo nei giorni di sventura, finché all'empio sia scavata la fossa.

for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

14 Perché il Signore non respinge il suo popolo, la sua eredità non la può abbandonare,

For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

15 ma il giudizio si volgerà a giustizia, la seguiranno tutti i retti di cuore.

for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

16 Chi sorgerà per me contro i malvagi? Chi starà con me contro i malfattori?

Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

17 Se il Signore non fosse il mio aiuto, in breve io abiterei nel regno del silenzio.

Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

18 Quando dicevo: «Il mio piede vacilla», la tua grazia, Signore, mi ha sostenuto.

Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

19 Quand'ero oppresso dall'angoscia, il tuo conforto mi ha consolato.

Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

20 Può essere tuo alleato un tribunale iniquo, che fa angherie contro la legge?

Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

21 Si avventano contro la vita del giusto, e condannano il sangue innocente.

De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

22 Ma il Signore è la mia difesa, roccia del mio rifugio è il mio Dio;

Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

23 egli ritorcerà contro di essi la loro malizia, per la loro perfidia li farà perire, li farà perire il Signore, nostro Dio.

Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.