Salmi 17
1 Accogli, Signore, la causa del giusto, sii attento al mio grido. Porgi l'orecchio alla mia preghiera: sulle mie labbra non c'è inganno. Preghiera. Di Davide.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Venga da te la mia sentenza, i tuoi occhi vedano la giustizia.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Saggia il mio cuore, scrutalo di notte, provami al fuoco, non troverai malizia. La mia bocca non si è resa colpevole,
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 secondo l'agire degli uomini; seguendo la parola delle tue labbra, ho evitato i sentieri del violento.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 Sulle tue vie tieni saldi i miei passi e i miei piedi non vacilleranno.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 Io t'invoco, mio Dio: dammi risposta; porgi l'orecchio, ascolta la mia voce,
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 mostrami i prodigi del tuo amore: tu che salvi dai nemici chi si affida alla tua destra.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Custodiscimi come pupilla degli occhi, proteggimi all'ombra delle tue ali,
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 di fronte agli empi che mi opprimono, ai nemici che mi accerchiano.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 Essi hanno chiuso il loro cuore, le loro bocche parlano con arroganza.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 Eccoli, avanzano, mi circondano, puntano gli occhi per abbattermi;
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 simili a un leone che brama la preda, a un leoncello che si apposta in agguato.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Sorgi, Signore, affrontalo, abbattilo; con la tua spada scampami dagli empi,
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 con la tua mano, Signore, dal regno dei morti che non hanno più parte in questa vita. Sazia pure dei tuoi beni il loro ventre se ne sazino anche i figli e ne avanzi per i loro bambini.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 Ma io per la giustizia contemplerò il tuo volto, al risveglio mi sazierò della tua presenza.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
