Salmi 10
1 Perché, Signore, stai lontano, nel tempo dell'angoscia ti nascondi?
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2 Il misero soccombe all'orgoglio dell'empio e cade nelle insidie tramate.
Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3 L'empio si vanta delle sue brame, l'avaro maledice, disprezza Dio.
For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4 L'empio insolente disprezza il Signore: «Dio non se ne cura: Dio non esiste»; questo è il suo pensiero.
Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5 Le sue imprese riescono sempre. Son troppo in alto per lui i tuoi giudizi: disprezza tutti i suoi avversari.
Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6 Egli pensa: «Non sarò mai scosso, vivrò sempre senza sventure».
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7 Di spergiuri, di frodi e d'inganni ha piena la bocca, sotto la sua lingua sono iniquità e sopruso.
Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8 Sta in agguato dietro le siepi, dai nascondigli uccide l'innocente.
Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9 I suoi occhi spiano l'infelice, sta in agguato nell'ombra come un leone nel covo. Sta in agguato per ghermire il misero, ghermisce il misero attirandolo nella rete.
Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10 Infierisce di colpo sull'oppresso, cadono gl'infelici sotto la sua violenza.
Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11 Egli pensa: «Dio dimentica, nasconde il volto, non vede più nulla».
Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12 Sorgi, Signore, alza la tua mano, non dimenticare i miseri.
Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13 Perché l'empio disprezza Dio e pensa: «Non ne chiederà conto»?
Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14 Eppure tu vedi l'affanno e il dolore, tutto tu guardi e prendi nelle tue mani. A te si abbandona il misero, dell'orfano tu sei il sostegno. Spezza il braccio dell'empio e del malvagio;
Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15 Punisci il suo peccato e più non lo trovi.
Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16 Il Signore è re in eterno, per sempre: dalla sua terra sono scomparse le genti.
Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17 Tu accogli, Signore, il desiderio dei miseri, rafforzi i loro cuori, porgi l'orecchio
De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18 per far giustizia all'orfano e all'oppresso; e non incuta più terrore l'uomo fatto di terra.
for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
