Marco 4
1 Di nuovo si mise a insegnare lungo il mare. E si riunì attorno a lui una folla enorme, tanto che egli salì su una barca e là restò seduto, stando in mare, mentre la folla era a terra lungo la riva.
Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
2 Insegnava loro molte cose in parabole e diceva loro nel suo insegnamento:
Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
3 «Ascoltate. Ecco, uscì il seminatore a seminare.
Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
4 Mentre seminava, una parte cadde lungo la strada e vennero gli uccelli e la divorarono.
og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 Un'altra cadde fra i sassi, dove non c'era molta terra, e subito spuntò perché non c'era un terreno profondo;
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
6 ma quando si levò il sole, restò bruciata e, non avendo radice, si seccò.
og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 Un'altra cadde tra le spine; le spine crebbero, la soffocarono e non diede frutto.
Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
8 E un'altra cadde sulla terra buona, diede frutto che venne su e crebbe, e rese ora il trenta, ora il sessanta e ora il cento per uno».
Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
9 E diceva: «Chi ha orecchi per intendere intenda!».
Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
10 Quando poi fu solo, i suoi insieme ai Dodici lo interrogavano sulle parabole. Ed egli disse loro:
Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
11 «A voi è stato confidato il mistero del regno di Dio; a quelli di fuori invece tutto viene esposto in parabole,
Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
12 guardino, ma non vedano, ascoltino, ma non intendano, perché non si convertano e venga loro perdonato ». perché:
forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
13 Continuò dicendo loro: «Se non comprendete questa parabola, come potrete capire tutte le altre parabole?
Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
14 Il seminatore semina la parola.
Såmannen sår ordet.
15 Quelli lungo la strada sono coloro nei quali viene seminata la parola; ma quando l'ascoltano, subito viene satana, e porta via la parola seminata in loro.
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 Similmente quelli che ricevono il seme sulle pietre sono coloro che, quando ascoltano la parola, subito l'accolgono con gioia,
Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
17 ma non hanno radice in se stessi, sono incostanti e quindi, al sopraggiungere di qualche tribolazione o persecuzione a causa della parola, subito si abbattono.
og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
18 Altri sono quelli che ricevono il seme tra le spine: sono coloro che hanno ascoltato la parola,
Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
19 ma sopraggiungono le preoccupazioni del mondo e l'inganno della ricchezza e tutte le altre bramosie, soffocano la parola e questa rimane senza frutto. (aiōn g165)
og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
20 Quelli poi che ricevono il seme su un terreno buono, sono coloro che ascoltano la parola, l'accolgono e portano frutto nella misura chi del trenta, chi del sessanta, chi del cento per uno».
Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
21 Diceva loro: «Si porta forse la lampada per metterla sotto il moggio o sotto il letto? O piuttosto per metterla sul lucerniere?
Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
22 Non c'è nulla infatti di nascosto che non debba essere manifestato e nulla di segreto che non debba essere messo in luce.
For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
23 Se uno ha orecchi per intendere, intenda!».
Om nogen har ører å høre med, han høre!
24 Diceva loro: «Fate attenzione a quello che udite: Con la stessa misura con la quale misurate, sarete misurati anche voi; anzi vi sarà dato di più.
Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
25 Poiché a chi ha, sarà dato e a chi non ha, sarà tolto anche quello che ha».
For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
26 Diceva: «Il regno di Dio è come un uomo che getta il seme nella terra;
Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
27 dorma o vegli, di notte o di giorno, il seme germoglia e cresce; come, egli stesso non lo sa.
og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
28 Poiché la terra produce spontaneamente, prima lo stelo, poi la spiga, poi il chicco pieno nella spiga.
Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
29 Quando il frutto è pronto, subito si mette mano alla falce, perché è venuta la mietitura».
Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
30 Diceva: «A che cosa possiamo paragonare il regno di Dio o con quale parabola possiamo descriverlo?
Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
31 Esso è come un granellino di senapa che, quando viene seminato per terra, è il più piccolo di tutti semi che sono sulla terra;
Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
32 ma appena seminato cresce e diviene più grande di tutti gli ortaggi e fa rami tanto grandi che gli uccelli del cielo possono ripararsi alla sua ombra».
og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
33 Con molte parabole di questo genere annunziava loro la parola secondo quello che potevano intendere.
Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
34 Senza parabole non parlava loro; ma in privato, ai suoi discepoli, spiegava ogni cosa.
og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
35 In quel medesimo giorno, verso sera, disse loro: «Passiamo all'altra riva».
Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
36 E lasciata la folla, lo presero con sé, così com'era, nella barca. C'erano anche altre barche con lui.
Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
37 Nel frattempo si sollevò una gran tempesta di vento e gettava le onde nella barca, tanto che ormai era piena.
Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
38 Egli se ne stava a poppa, sul cuscino, e dormiva. Allora lo svegliarono e gli dissero: «Maestro, non t'importa che moriamo?».
Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
39 Destatosi, sgridò il vento e disse al mare: «Taci, calmati!». Il vento cessò e vi fu grande bonaccia.
Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
40 Poi disse loro: «Perché siete così paurosi? Non avete ancora fede?».
Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
41 E furono presi da grande timore e si dicevano l'un l'altro: «Chi è dunque costui, al quale anche il vento e il mare obbediscono?».
Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
