Giobbe 9

1 Giobbe rispose dicendo:

Då tok Job til ords og sagde:

2 In verità io so che è così: e come può un uomo aver ragione innanzi a Dio?

«Eg veit for visst at det er so; kva rett fær mannen imot Gud?

3 Se uno volesse disputare con lui, non gli risponderebbe una volta su mille.

Um han med honom vilde trætta, han kann’kje svara eitt til tusund.

4 Saggio di mente, potente per la forza, chi s'è opposto a lui ed è rimasto salvo?

Vis som han er og sterk i velde - kven kann vel strafflaust tråssa honom,

5 Sposta le montagne e non lo sanno, egli nella sua ira le sconvolge.

som fjelli flyt, dei veit’kje av det, og velter deim upp i harm,

6 Scuote la terra dal suo posto e le sue colonne tremano.

som ruggar jordi frå sin plass, so pilarne hennar skjelv,

7 Comanda al sole ed esso non sorge e alle stelle pone il suo sigillo.

som soli byd so ho ei skin, og set eit segl for stjernorne,

8 Egli da solo stende i cieli e cammina sulle onde del mare.

som eine spanar himmeln ut og fram på havsens toppar skrid,

9 Crea l'Orsa e l'Orione, le Pleiadi e i penetrali del cielo australe.

hev skapt Karlsvogni og Orion, Sjustjerna og Sørkamri med?

10 Fa cose tanto grandi da non potersi indagare, meraviglie da non potersi contare.

Som storverk gjer, me ei kann fata, og underverk forutan tal?

11 Ecco, mi passa vicino e non lo vedo, se ne va e di lui non m'accorgo.

Han framum gjeng, eg ser han ikkje; um burt han glid, eg går han ikkje.

12 Se rapisce qualcosa, chi lo può impedire? Chi gli può dire: «Che fai?».

Når han tek fat, kven stoggar honom? Kven honom spør: «Kva gjer du der?»

13 Dio non ritira la sua collera: sotto di lui sono fiaccati i sostenitori di Raab.

Gud stoggar ikkje vreiden sin; for han seg bøygde Rahabs-fylgjet.

14 Tanto meno io potrei rispondergli, trovare parole da dirgli!

Kor kann vel eg då svara han? Kor skal for han eg ordi leggja?

15 Se avessi anche ragione, non risponderei, al mio giudice dovrei domandare pietà.

Um eg hev rett, eg kann’kje svara, men lyt min domar be um nåde.

16 Se io lo invocassi e mi rispondesse, non crederei che voglia ascoltare la mia voce.

Og um han svara når eg ropa, eg trudde ei mi røyst han høyrde.

17 Egli con una tempesta mi schiaccia, moltiplica le mie piaghe senza ragione,

Han som i stormver reiv meg burt og auka grunnlaust såri mine,

18 non mi lascia riprendere il fiato, anzi mi sazia di amarezze.

han let meg ikkje anda fritt, men metta meg med beiske ting.

19 Se si tratta di forza, è lui che dà il vigore; se di giustizia, chi potrà citarlo?

Når magt det gjeld, då er han der; men gjeld det rett: kven stemnar honom?

20 Se avessi ragione, il mio parlare mi condannerebbe; se fossi innocente, egli proverebbe che io sono reo.

Um eg hev rett, min munn meg dømer; er skuldlaus, han meg domfeller.

21 Sono innocente? Non lo so neppure io, detesto la mia vita!

Skuldlaus eg er! eg skyner ei meg sjølv, vanvyrder livet mitt.

22 Per questo io dico: «E' la stessa cosa»: egli fa perire l'innocente e il reo!

Det er det same, no eg segjer: Han tyner skuldig og uskuldig.

23 Se un flagello uccide all'improvviso, della sciagura degli innocenti egli ride.

Når svipa brått gjev ulivssår, med lått han ser den gode lida.

24 La terra è lasciata in balìa del malfattore: egli vela il volto dei suoi giudici; se non lui, chi dunque sarà?

Han jordi gav i nidings hand; på domarar han syni kverver. Er det’kje han, kven er det då?

25 I miei giorni passano più veloci d'un corriere, fuggono senza godere alcun bene,

Mitt liv fer snøggare enn lauparen, dei kverv, men lukka såg det aldri;

26 volano come barche di giunchi, come aquila che piomba sulla preda.

Det glid som båtar utav sev, lik ørn som ned på fengdi slær.

27 Se dico: «Voglio dimenticare il mio gemito, cambiare il mio volto ed essere lieto»,

Når eg mi plåga gløyma vil og jamna panna mi og smila,

28 mi spavento per tutti i miei dolori; so bene che non mi dichiarerai innocente.

då gruvar eg for pina mi; eg veit du ei frikjenner meg.

29 Se sono colpevole, perché affaticarmi invano?

For når eg lyt straffskuldig vera, kvifor skal eg då fåfengt stræva?

30 Anche se mi lavassi con la neve e pulissi con la soda le mie mani,

Um eg i snø meg vilde tvætta og reinsa henderne med lut.

31 allora tu mi tufferesti in un pantano e in orrore mi avrebbero le mie vesti.

Du ned i grefti straks meg dukka, so mine klæde ved meg stygdest.

32 Poiché non è uomo come me, che io possa rispondergli: «Presentiamoci alla pari in giudizio».

Han ikkje er ein mann som eg, kann ei med meg til retten gå;

33 Non c'è fra noi due un arbitro che ponga la mano su noi due.

d’er ingen skilsmann millom oss som handi si kann på oss leggja.

34 Allontani da me la sua verga sì che non mi spaventi il suo terrore:

Når berre han tok riset frå meg og ikkje skræmde meg med rædsla,

35 allora io potrò parlare senza temerlo, perché così non sono in me stesso.

eg skulde tala utan otte; sjølv dømer eg meg annarleis.