< Giobbe 6 >
Da tok Job til orde og sa:
2 Se ben si pesasse il mio cruccio e sulla stessa bilancia si ponesse la mia sventura...
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3 certo sarebbe più pesante della sabbia del mare! Per questo temerarie sono state le mie parole,
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4 perché le saette dell'Onnipotente mi stanno infitte, sì che il mio spirito ne beve il veleno e terrori immani mi si schierano contro!
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5 Raglia forse il somaro con l'erba davanti o muggisce il bue sopra il suo foraggio?
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6 Si mangia forse un cibo insipido, senza sale? O che gusto c'è nell'acqua di malva?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7 Ciò che io ricusavo di toccare questo è il ributtante mio cibo!
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8 Oh, mi accadesse quello che invoco, e Dio mi concedesse quello che spero!
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9 Volesse Dio schiacciarmi, stendere la mano e sopprimermi!
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10 Ciò sarebbe per me un qualche conforto e gioirei, pur nell'angoscia senza pietà, per non aver rinnegato i decreti del Santo.
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11 Qual la mia forza, perché io possa durare, o qual la mia fine, perché prolunghi la vita?
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12 La mia forza è forza di macigni? La mia carne è forse di bronzo?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 Non v'è proprio aiuto per me? Ogni soccorso mi è precluso?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14 A chi è sfinito è dovuta pietà dagli amici, anche se ha abbandonato il timore di Dio.
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15 I miei fratelli mi hanno deluso come un torrente, sono dileguati come i torrenti delle valli,
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16 i quali sono torbidi per lo sgelo, si gonfiano allo sciogliersi della neve,
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17 ma al tempo della siccità svaniscono e all'arsura scompaiono dai loro letti.
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18 Deviano dalle loro piste le carovane, avanzano nel deserto e vi si perdono;
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19 le carovane di Tema guardano là, i viandanti di Saba sperano in essi:
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20 ma rimangono delusi d'avere sperato, giunti fin là, ne restano confusi.
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21 Così ora voi siete per me: vedete che faccio orrore e vi prende paura.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22 Vi ho detto forse: «Datemi qualcosa» o «dei vostri beni fatemi un regalo»
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23 o «liberatemi dalle mani di un nemico» o «dalle mani dei violenti riscattatemi»?
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24 Istruitemi e allora io tacerò, fatemi conoscere in che cosa ho sbagliato.
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25 Che hanno di offensivo le giuste parole? Ma che cosa dimostra la prova che viene da voi?
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26 Forse voi pensate a confutare parole, e come sparsi al vento stimate i detti di un disperato!
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27 Anche sull'orfano gettereste la sorte e a un vostro amico scavereste la fossa.
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28 Ma ora degnatevi di volgervi verso di me: davanti a voi non mentirò.
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29 Su, ricredetevi: non siate ingiusti! Ricredetevi; la mia giustizia è ancora qui!
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30 C'è forse iniquità sulla mia lingua o il mio palato non distingue più le sventure?
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?