Giobbe 5

1 Chiama, dunque! Ti risponderà forse qualcuno? E a chi fra i santi ti rivolgerai?

Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?

2 Poiché allo stolto dà morte lo sdegno e la collera fa morire lo sciocco.

Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.

3 Io ho visto lo stolto metter radici, ma imputridire la sua dimora all'istante.

Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.

4 I suoi figli sono lungi dal prosperare, sono oppressi alla porta, senza difensore;

Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.

5 l'affamato ne divora la messe e gente assetata ne succhia gli averi.

Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.

6 Non esce certo dalla polvere la sventura né germoglia dalla terra il dolore,

Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;

7 ma è l'uomo che genera pene, come le scintille volano in alto.

nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.

8 Io, invece, mi rivolgerei a Dio e a Dio esporrei la mia causa:

Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,

9 a lui, che fa cose grandi e incomprensibili, meraviglie senza numero,

som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,

10 che dà la pioggia alla terra e manda le acque sulle campagne.

som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,

11 Colloca gli umili in alto e gli afflitti solleva a prosperità;

som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,

12 rende vani i pensieri degli scaltri e le loro mani non ne compiono i disegni;

som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,

13 coglie di sorpresa i saggi nella loro astuzia e manda in rovina il consiglio degli scaltri.

som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.

14 Di giorno incappano nel buio e brancolano in pieno sole come di notte,

Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.

15 mentre egli salva dalla loro spada l'oppresso, e il meschino dalla mano del prepotente.

Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,

16 C'è speranza per il misero e l'ingiustizia chiude la bocca.

so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.

17 Felice l'uomo, che è corretto da Dio: perciò tu non sdegnare la correzione dell'Onnipotente,

Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!

18 perché egli fa la piaga e la fascia, ferisce e la sua mano risana.

Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.

19 Da sei tribolazioni ti libererà e alla settima non ti toccherà il male;

Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.

20 nella carestia ti scamperà dalla morte e in guerra dal colpo della spada;

I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;

21 sarai al riparo dal flagello della lingua, né temerai quando giunge la rovina.

for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;

22 Della rovina e della fame ti riderai né temerai le bestie selvatiche;

du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;

23 con le pietre del campo avrai un patto e le bestie selvatiche saranno in pace con te.

du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.

24 Conoscerai la prosperità della tua tenda, visiterai la tua proprietà e non sarai deluso.

Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.

25 Vedrai, numerosa, la prole, i tuoi rampolli come l'erba dei prati.

Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.

26 Te ne andrai alla tomba in piena maturità, come si ammucchia il grano a suo tempo.

I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.

27 Ecco, questo abbiamo osservato: è così. Ascoltalo e sappilo per tuo bene.

Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»