Giobbe 39
1 Sai tu quando figliano le camozze e assisti al parto delle cerve?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Conti tu i mesi della loro gravidanza e sai tu quando devono figliare?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 Si curvano e depongono i figli, metton fine alle loro doglie.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Robusti sono i loro figli, crescono in campagna, partono e non tornano più da esse.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 Chi lascia libero l'asino selvatico e chi scioglie i legami dell'ònagro,
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 al quale ho dato la steppa per casa e per dimora la terra salmastra?
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 Del fracasso della città se ne ride e gli urli dei guardiani non ode.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 Gira per le montagne, sua pastura, e va in cerca di quanto è verde.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 Il bufalo si lascerà piegare a servirti o a passar la notte presso la tua greppia?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 Potrai legarlo con la corda per fare il solco o fargli erpicare le valli dietro a te?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Ti fiderai di lui, perché la sua forza è grande e a lui affiderai le tue fatiche?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 Conterai su di lui, che torni e raduni la tua messe sulla tua aia?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 L'ala dello struzzo batte festante, ma è forse penna e piuma di cicogna?
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 Abbandona infatti alla terra le uova e sulla polvere le lascia riscaldare.
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 Dimentica che un piede può schiacciarle, una bestia selvatica calpestarle.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 Tratta duramente i figli, come se non fossero suoi, della sua inutile fatica non si affanna,
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 perché Dio gli ha negato la saggezza e non gli ha dato in sorte discernimento.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Ma quando giunge il saettatore, fugge agitando le ali: si beffa del cavallo e del suo cavaliere.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 Puoi tu dare la forza al cavallo e vestire di fremiti il suo collo?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 Lo fai tu sbuffare come un fumaiolo? Il suo alto nitrito incute spavento.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 Scalpita nella valle giulivo e con impeto va incontro alle armi.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 Sprezza la paura, non teme, né retrocede davanti alla spada.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 Su di lui risuona la faretra, il luccicar della lancia e del dardo.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Strepitando, fremendo, divora lo spazio e al suono della tromba più non si tiene.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 Al primo squillo grida: «Aah!...» e da lontano fiuta la battaglia, gli urli dei capi, il fragor della mischia.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 Forse per il tuo senno si alza in volo lo sparviero e spiega le ali verso il sud?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 O al tuo comando l'aquila s'innalza e pone il suo nido sulle alture?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 Abita le rocce e passa la notte sui denti di rupe o sui picchi.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 Di lassù spia la preda, lontano scrutano i suoi occhi.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 I suoi aquilotti succhiano il sangue e dove sono cadaveri, là essa si trova.
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
