Giobbe 3

1 Dopo, Giobbe aprì la bocca e maledisse il suo giorno;

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

2 prese a dire:

Job tok til orde og sa:

3 Perisca il giorno in cui nacqui e la notte in cui si disse: «E' stato concepito un uomo!».

Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

4 Quel giorno sia tenebra, non lo ricerchi Dio dall'alto, né brilli mai su di esso la luce.

Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

5 Lo rivendichi tenebra e morte, gli si stenda sopra una nube e lo facciano spaventoso gli uragani del giorno!

Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

6 Quel giorno lo possieda il buio non si aggiunga ai giorni dell'anno, non entri nel conto dei mesi.

Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

7 Ecco, quella notte sia lugubre e non entri giubilo in essa.

Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

8 La maledicano quelli che imprecano al giorno, che sono pronti a evocare Leviatan.

Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

9 Si oscurino le stelle del suo crepuscolo, speri la luce e non venga; non veda schiudersi le palpebre dell'aurora,

Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

10 poiché non mi ha chiuso il varco del grembo materno, e non ha nascosto l'affanno agli occhi miei!

fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

11 E perché non sono morto fin dal seno di mia madre e non spirai appena uscito dal grembo?

Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

12 Perché due ginocchia mi hanno accolto, e perché due mammelle, per allattarmi?

Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

13 Sì, ora giacerei tranquillo, dormirei e avrei pace

For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

14 con i re e i governanti della terra, che si sono costruiti mausolei,

sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

15 o con i principi, che hanno oro e riempiono le case d'argento.

eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

16 Oppure, come aborto nascosto, più non sarei, o come i bimbi che non hanno visto la luce.

eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

17 Laggiù i malvagi cessano d'agitarsi, laggiù riposano gli sfiniti di forze.

Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

18 I prigionieri hanno pace insieme, non sentono più la voce dell'aguzzino.

Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

19 Laggiù è il piccolo e il grande, e lo schiavo è libero dal suo padrone.

Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

20 Perché dare la luce a un infelice e la vita a chi ha l'amarezza nel cuore,

Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

21 a quelli che aspettano la morte e non viene, che la cercano più di un tesoro,

dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

22 che godono alla vista di un tumulo, gioiscono se possono trovare una tomba...

dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

23 a un uomo, la cui via è nascosta e che Dio da ogni parte ha sbarrato?

til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

24 Così, al posto del cibo entra il mio gemito, e i miei ruggiti sgorgano come acqua,

For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

25 perché ciò che temo mi accade e quel che mi spaventa mi raggiunge.

For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

26 Non ho tranquillità, non ho requie, non ho riposo e viene il tormento!

Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.