Giobbe 23
1 Giobbe allora rispose:
Da tok Job til orde og sa:
2 Ancor oggi il mio lamento è amaro e la sua mano grava sopra i miei gemiti.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 Oh, potessi sapere dove trovarlo, potessi arrivare fino al suo trono!
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 Esporrei davanti a lui la mia causa e avrei piene le labbra di ragioni.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 Verrei a sapere le parole che mi risponde e capirei che cosa mi deve dire.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Con sfoggio di potenza discuterebbe con me? Se almeno mi ascoltasse!
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 Allora un giusto discuterebbe con lui e io per sempre sarei assolto dal mio giudice.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Ma se vado in avanti, egli non c'è, se vado indietro, non lo sento.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 A sinistra lo cerco e non lo scorgo, mi volgo a destra e non lo vedo.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 Poiché egli conosce la mia condotta, se mi prova al crogiuolo, come oro puro io ne esco.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 Alle sue orme si è attaccato il mio piede, al suo cammino mi sono attenuto e non ho deviato;
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 dai comandi delle sue labbra non mi sono allontanato, nel cuore ho riposto i detti della sua bocca.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Se egli sceglie, chi lo farà cambiare? Ciò che egli vuole, lo fa.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 Compie, certo, il mio destino e di simili piani ne ha molti.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Per questo davanti a lui sono atterrito, ci penso e ho paura di lui.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 Dio ha fiaccato il mio cuore, l'Onnipotente mi ha atterrito;
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 non sono infatti perduto a causa della tenebra, né a causa dell'oscurità che ricopre il mio volto.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
