Giobbe 20

1 Zofar il Naamatita prese a dire:

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2 Per questo i miei pensieri mi spingono a rispondere e perciò v'è questa fretta dentro di me.

Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

3 Ho ascoltato un rimprovero per me offensivo, ma uno spirito, dal mio interno, mi spinge a replicare.

hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

4 Non sai tu che da sempre, da quando l'uomo fu posto sulla terra,

Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

5 il trionfo degli empi è breve e la gioia del perverso è d'un istante?

at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

6 Anche se innalzasse fino al cielo la sua statura e il suo capo toccasse le nubi,

Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

7 come lo sterco sarebbe spazzato per sempre e chi lo aveva visto direbbe: «Dov'è?».

så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

8 Svanirà come un sogno, e non si troverà più, si dileguerà come visione notturna.

Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

9 L'occhio avvezzo a vederlo più non lo vedrà, né più lo scorgerà la sua dimora.

Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

10 I suoi figli dovranno risarcire i poveri, le loro mani restituiranno le sue ricchezze.

Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

11 Le sue ossa erano ancora piene di giovinezza, ma con lui giacciono nella polvere.

Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

12 Se alla sua bocca fu dolce il male, se lo teneva nascosto sotto la sua lingua,

Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

13 assaporandolo senza inghiottirlo, se lo tratteneva in mezzo al suo palato:

sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

14 il suo cibo gli si guasterà nelle viscere, veleno d'aspidi gli sarà nell'intestino.

så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

15 I beni divorati ora rivomita, Dio glieli caccia fuori dal ventre.

Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

16 Veleno d'aspide ha succhiato, una lingua di vipera lo uccide.

Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

17 Non vedrà più ruscelli d'olio, fiumi di miele e fior di latte;

Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

18 renderà i sudati acquisti senza assaggiarli, come non godrà del frutto del suo commercio,

Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

19 perché ha oppresso e abbandonato i miseri, ha rubato case invece di costruirle;

For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

20 perché non ha saputo essere pago dei suoi beni, con i suoi tesori non si salverà.

han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

21 Nulla è sfuggito alla sua voracità, per questo non durerà il suo benessere.

Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

22 Nel colmo della sua abbondanza si troverà in miseria; ogni sorta di sciagura piomberà su di lui.

Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

23 Quando starà per riempire il suo ventre, Dio scaglierà su di lui la fiamma del suo sdegno, e gli farà piovere addosso brace.

For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

24 Se sfuggirà l'arma di ferro, lo trafiggerà l'arco di bronzo:

Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

25 gli uscirà il dardo dalla schiena, una spada lucente dal fegato. Lo assaliranno i terrori;

Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

26 tutte le tenebre gli sono riservate. Lo divorerà un fuoco non acceso da un uomo, esso consumerà quanto è rimasto nella sua tenda.

Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

27 Riveleranno i cieli la sua iniquità e la terra si alzerà contro di lui.

Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

28 Un'alluvione travolgerà la sua casa, scorrerà nel giorno dell'ira.

Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

29 Questa è la sorte che Dio riserva all'uomo perverso, la parte a lui decretata da Dio.

Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.