Giobbe 19
1 Giobbe allora rispose:
Da tok Job til orde og sa:
2 Fino a quando mi tormenterete e mi opprimerete con le vostre parole?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 Son dieci volte che mi insultate e mi maltrattate senza pudore.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 E' poi vero che io abbia mancato e che persista nel mio errore?
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 Non è forse vero che credete di vincere contro di me, rinfacciandomi la mia abiezione?
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 Sappiate dunque che Dio mi ha piegato e mi ha avviluppato nella sua rete.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Ecco, grido contro la violenza, ma non ho risposta, chiedo aiuto, ma non c'è giustizia!
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 Mi ha sbarrato la strada perché non passi e sul mio sentiero ha disteso le tenebre.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 Mi ha spogliato della mia gloria e mi ha tolto dal capo la corona.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 Mi ha disfatto da ogni parte e io sparisco, mi ha strappato, come un albero, la speranza.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 Ha acceso contro di me la sua ira e mi considera come suo nemico.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 Insieme sono accorse le sue schiere e si sono spianata la strada contro di me; hanno posto l'assedio intorno alla mia tenda.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 I miei fratelli si sono allontanati da me, persino gli amici mi si sono fatti stranieri.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 Scomparsi sono vicini e conoscenti, mi hanno dimenticato gli ospiti di casa;
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 da estraneo mi trattano le mie ancelle, un forestiero sono ai loro occhi.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 Chiamo il mio servo ed egli non risponde, devo supplicarlo con la mia bocca.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 Il mio fiato è ripugnante per mia moglie e faccio schifo ai figli di mia madre.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Anche i monelli hanno ribrezzo di me: se tento d'alzarmi, mi danno la baia.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 Mi hanno in orrore tutti i miei confidenti: quelli che amavo si rivoltano contro di me.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 Alla pelle si attaccano le mie ossa e non è salva che la pelle dei miei denti.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 Pietà, pietà di me, almeno voi miei amici, perché la mano di Dio mi ha percosso!
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Perché vi accanite contro di me, come Dio, e non siete mai sazi della mia carne?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Oh, se le mie parole si scrivessero, se si fissassero in un libro,
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 fossero impresse con stilo di ferro sul piombo, per sempre s'incidessero sulla roccia!
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 Io lo so che il mio Vendicatore è vivo e che, ultimo, si ergerà sulla polvere!
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 Dopo che questa mia pelle sarà distrutta, senza la mia carne, vedrò Dio.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 Io lo vedrò, io stesso, e i miei occhi lo contempleranno non da straniero. Le mie viscere si consumano dentro di me.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 Poiché dite: «Come lo perseguitiamo noi, se la radice del suo danno è in lui?»,
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 temete per voi la spada, poiché punitrice d'iniquità è la spada, affinchè sappiate che c'è un giudice.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
