Giobbe 17
1 Il mio spirito vien meno, i miei giorni si spengono; non c'è per me che la tomba!
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Non sono io in balìa di beffardi? Fra i loro insulti veglia il mio occhio.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Sii tu la mia garanzia presso di te! Qual altro vorrebbe stringermi la destra?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Poiché hai privato di senno la loro mente, per questo non li lascerai trionfare.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Come chi invita gli amici a parte del suo pranzo, mentre gli occhi dei suoi figli languiscono;
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 così son diventato ludibrio dei popoli sono oggetto di scherno davanti a loro.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Si offusca per il dolore il mio occhio e le mie membra non sono che ombra.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Gli onesti ne rimangono stupiti e l'innocente s'indigna contro l'empio.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Ma il giusto si conferma nella sua condotta e chi ha le mani pure raddoppia il coraggio.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Su, venite di nuovo tutti: io non troverò un saggio fra di voi.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 I miei giorni sono passati, svaniti i miei progetti, i voti del mio cuore.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Cambiano la notte in giorno, la luce - dicono - è più vicina delle tenebre.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Se posso sperare qualche cosa, la tomba è la mia casa, nelle tenebre distendo il mio giaciglio. (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 Al sepolcro io grido: «Padre mio sei tu!» e ai vermi: «Madre mia, sorelle mie voi siete!».
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 E la mia speranza dov'è? Il mio benessere chi lo vedrà?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
