Ecclesiaste 1
1 Parole di Qoèlet, figlio di Davide, re di Gerusalemme.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Vanità delle vanità, dice Qoèlet, vanità delle vanità, tutto è vanità.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 Quale utilità ricava l'uomo da tutto l'affanno per cui fatica sotto il sole?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 Una generazione va, una generazione viene ma la terra resta sempre la stessa.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 Il sole sorge e il sole tramonta, si affretta verso il luogo da dove risorgerà.
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 Il vento soffia a mezzogiorno, poi gira a tramontana; gira e rigira e sopra i suoi giri il vento ritorna.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 Tutti i fiumi vanno al mare, eppure il mare non è mai pieno: raggiunta la loro mèta, i fiumi riprendono la loro marcia.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 Tutte le cose sono in travaglio e nessuno potrebbe spiegarne il motivo. Non si sazia l'occhio di guardare né mai l'orecchio è sazio di udire.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 Ciò che è stato sarà e ciò che si è fatto si rifarà; non c'è niente di nuovo sotto il sole.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 C'è forse qualcosa di cui si possa dire: «Guarda, questa è una novità»? Proprio questa è gia stata nei secoli che ci hanno preceduto.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 Non resta più ricordo degli antichi, ma neppure di coloro che saranno si conserverà memoria presso coloro che verranno in seguito.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 Io, Qoèlet, sono stato re d'Israele in Gerusalemme.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 Mi sono proposto di ricercare e investigare con saggezza tutto ciò che si fa sotto il cielo. E' questa una occupazione penosa che Dio ha imposto agli uomini, perché in essa fatichino.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 Ho visto tutte le cose che si fanno sotto il sole ed ecco tutto è vanità e un inseguire il vento.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 Ciò che è storto non si può raddrizzare e quel che manca non si può contare.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 Pensavo e dicevo fra me: «Ecco, io ho avuto una sapienza superiore e più vasta di quella che ebbero quanti regnarono prima di me in Gerusalemme. La mia mente ha curato molto la sapienza e la scienza».
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 Ho deciso allora di conoscere la sapienza e la scienza, come anche la stoltezza e la follia, e ho compreso che anche questo è un inseguire il vento,
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 molta sapienza, molto affanno; chi accresce il sapere, aumenta il dolore. perchè
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
