Zacarias 7
1 Iti maikapat a tawen a panagturay ni Ari Dario, iti maikapat nga aldaw ti Kislev (nga isu ti maikasiam a bulan), immay ti sao ni Yahweh kenni Zacarias.
Så var det i kong Darius' fjerde år, da kom Herrens ord til Sakarias på den fjerde dag i den niende måned, i måneden kislev.
2 Imbaon dagiti tattao ti Betel da Sarezer ken Regemmelek agraman dagiti tattaoda a mapan agkiddaw iti pabor kenni Yahweh.
For Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren
3 Nakisaritada kadagiti papadi nga adda iti balay ni Yahweh a Mannakabalin-amin ken kadagiti profeta; kinunada, “Rumbeng kadi nga agladingitak iti maikalima a bulan babaen iti panagayunar, kas iti inar-aramidko kadagiti adu a tawtawen?”
og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nu har gjort i så mange år?
4 Isu nga immay kaniak ti sao ni Yahweh a Mannakabalin-amin a kunana,
Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til mig, og det lød så:
5 “Kasaritam dagiti amin a tattao iti daga ken dagiti papadi ket ibagam, 'Idi nagayunar ken nagladingitkayo iti maikalima ken iti maikapito a bulan kadagitoy a pitopulo a tawen, pudno kadi a nagay-ayunarkayo a para kaniak?
Si til alt folket i landet og til prestene: Når I har fastet og klaget i den femte og i den syvende måned, og det nu i sytti år, er det da for min skyld I har fastet?
6 Ken idi nangan ken imminumkayo, saan kadi a nangan ken imminumkayo para kadagiti bagbagiyo laeng?
Og når I eter og drikker, er det da ikke I selv som eter, og I selv som drikker?
7 Saan kadi a dagitoy met laeng a sasao ti impakaammo ni Yahweh babaen kadagiti immun-una a profeta, idi agnanaedkayo pay laeng a narang-ay idiay Jerusalem ken kadagiti kabangibang a siudad ken nagtaeng idiay Negev, ken kadagiti arisadsad ti turod iti laud?”'
Minnes I ikke de ord Herren lot utrope ved de forrige profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred med sine byer rundt om, og likeså sydlandet og lavlandet?
8 Immay ti sao ni Yahweh kenni Zacarias a kunana,
Og Herrens ord kom til Sakarias, og det lød så:
9 “Kastoy ti kuna ni Yahweh a Mannakabalin-amin: 'Nalinteg koma ti panangukomyo, napudnokayo iti tulag ken agbalinkayo a naasi. Aramiden koma daytoy ti tunggal tao para iti kabsatna.
Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunnhet og barmhjertighet mot hverandre,
10 No maipapan iti balo ken ulila, ti ganggannaet, ken ti nakurapay a tao—saanyo ida a parigaten. Ken tapno saankayo a makaaramid iti aniaman a dakes iti tunggal maysa—masapul a saankayo nga agpanggep iti pusoyo nga agaramid iti dakes.'
og undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte!
11 Ngem saanda nga impangag ken saanda a kayat nga agtulnog; inapputanda dagiti lapayagda tapno saanda a mangngeg.
Men de vilde ikke akte på det, men satte i sin gjenstridighet skulderen imot, og sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte,
12 Inkeddengda a saanda a dumngeg iti linteg wenno kadagiti sasao ni Yahweh a Mannakabalin-amin. Impatulodna dagitoy a mensahe kadagiti tattao babaen iti Espirituna idi un-unana a tiempo, babaen kadagiti sasao dagiti profeta. Ngem saan a dimngeg dagiti tattao, isu a nakapungtot unay kadakuada ni Yahweh a Mannakabalin-amin.
og sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennem de forrige profeter; derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
13 Ket napasamak nga idi immawag isuna, saanda a dimngeg. 'Iti isu met laeng a wagas, kuna ni Yahweh a Mannakabalin-amin, 'umawagdanto kaniak, ngem saanakto a dumngeg.
Og likesom han ropte, og de ikke hørte, således, sa Herren, hærskarenes Gud, skal de rope, og jeg vil ikke høre,
14 Gapu ta iwarawarakto ida babaen iti alipugpog kadagiti amin a nasion a saanda pay a nakitkita, ket kalpasanda a maiwarawara, agbalinto a langalang ti daga. Ta awanto ti tao nga agdaliasat iti daga wenno agsubli iti daytoy agsipud ta pinagbalin dagiti tattao ti makaay-ayo a dagada iti maysa a langalang a daga.'”
men jeg vil sprede dem som i en stormvind blandt alle hedningefolkene, som de ikke kjenner, og landet skal ligge øde efter dem, så ingen drar frem eller tilbake der. Og således gjorde de det herlige land til en ørken.
