Dagiti Salmo 50
1 Nagsao ni Yahweh a Dios, ti Maysa a Nabileg ken inawaganna ti daga manipud panagsingising ti init agingga iti panaglinnekna.
(En salme af Asaf.) Gud, Gud HERREN talede og stævnede Jorden hid fra Sol i Opgang til Sol i Bjærge;
2 Nagraniag ti Dios manipud iti Sion, a naan-anay iti kinapintasna.
fra Zion, Skønhedens Krone, viste Gud sig i Stråleglans
3 Immay ti Diostayo ken saan isuna a nagulimek; adda gumilgil-ayab nga apuy iti sangoananna, ken kasta unay a bagio iti aglawlawna.
vor Gud komme og tie ikke! - Foran ham gik fortærende Ild, omkring ham rasede Storm;
4 Immawag isuna iti langit ken iti daga tapno ukomenna dagiti tattaona:
han stævnede Himlen deroppe hid og Jorden for at dømme sit Folk:
5 “Ummongenyo dagiti napudno a tattaok kaniak, dagiti nagtulnog iti katulagak babaen iti sakrificio.”
"Saml mig mine fromme, der sluttede Pagt med mig ved Ofre!"
6 Ipablaak ti langit iti kinalintegna, ta ti Dios a mismo ti ukom. (Selah)
Og Himlen forkyndte hans Retfærd, at Gud er den, der dømmer. (Sela)
7 “Dakayo a tattaok, dumngegkayo ta agsaoak; Siak ti Dios a Diosyo.
Hør, mit Folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne imod dig, Gud, din Gud er jeg!
8 Saankayo a tubngaren kadagiti datonyo; dagiti datonyo a maipuor ket kanayon nga adda iti sangoanak.
Jeg laster dig ikke for dine Slagtofre, dine Brændofre har jeg jo stadig for Øje;
9 Saanko nga alaen ti kalakian a baka manipud iti balayyo, wenno dagiti kalakian a kalding manipud kadagiti arbanmo.
jeg tager ej Tyre fra dit Hus eller Bukke fra dine Stalde;
10 Ta kukuak tunggal nauyong nga ayup iti kabakiran, kasta met dagiti ayup nga adda iti rinibribu a katurturudan.
thi mig tilhører alt Skovens Vildt, Dyrene på de tusinde Bjerge;
11 Ammok amin a billit kadagiti bantay, ken kukuak dagiti nauyong nga ayup iti kataltalunan.
jeg kender alle Bjergenes Fugle, har rede på Markens Vrimmel.
12 No mabisinak, saanko nga ibaga kadakayo; ta kukuak ti lubong, ken amin nga adda iti daytoy.
Om jeg hungred, jeg sagde det ikke til dig, thi mit er Jorderig og dets Fylde!
13 Kanek kadi ti lasag dagiti baka wenno inumek kadi ti dara dagiti kalding?
Mon jeg æder Tyres Kød eller drikker Bukkes Blod?
14 Isagutyo iti Dios ti daton iti panagyaman, ken bayadanyo dagiti kariyo iti Kangangatoan.
Lovsang skal du ofre til Gud og holde den Højeste dine Løfter.
15 Awagandak iti aldaw ti riribuk; isalakankayonto, ken itan-okdakto.”
Og kald på mig på Nødens Dag; jeg vil udfri dig, og du skal ære mig,
16 Ngem iti nadangkes kinuna ti Dios, “Ania iti ar-aramidem a mangipablaak kadagiti bilinko, nga innalam ti tulagko kadagiti ngiwatmo,
Men til Den gudløse siger Gud: Hvi regner du op mine Bud og fører min Pagt i Munden,
17 idinto ta kaguram ti bilin ken imbellengmo dagiti sasaok iti adayo?
når du dog hader Tugt og kaster mine Ord bag din Ryg?
18 No makitam ti maysa nga agtatakaw, umanamongka kenkuana; makidangdanggayka kadagiti mannakikamkamalala.
Ser du en Tyv, slår du Følge med ham, med Horkarle bolder du til,
19 Intedmo ti ngiwatmo iti demonyo, ken ibalbalikas ti dilam iti makaallilaw.
slipper Munden løs med ondt, din Tunge bærer på Svig.
20 Itugtugawam ken agsasaoka maibusor iti kabsatmo a lalaki; pinerdim ti dayaw ti bukod nga anak a lalaki ni nanangmo.
Du sidder og skænder din Broder, bagtaler din Moders Søn;
21 Inaramidmo dagitoy a banbanag, ngem nagulimekak, ket impagarupmo a maysaak a kas kenka. Ngem, babalawenka ken iparuarko iti imatangmo amin nga inaramidmo.
det gør du, og jeg skulde tie, og du skulde tænke, jeg er som du! Revse dig vil jeg og gøre dig det klart.
22 Ita, lagipenyo daytoy dakayo a nanglipat iti Dios; ta no saan pisangpisangenkayo iti pidapidaso, ken awanto ti siasinoman nga umay tumulong kadakayo:
Mærk jer det, I, som glemmer Gud, at jeg ikke skal rive jer redningsløst sønder.
23 Siasinoman iti mangisagut ti daton ti panagyaman, mangted dayaw kaniak, ken siasinoman a sumurot iti dalanna a nalinteg, ipakitakto ti panangisalakan ti Dios”
Den, der ofrer Taksigelse, ærer mig; den, der agter på Vejen, lader jeg se Guds Frelse.
