< Dagiti Salmo 49 >

1 Denggenyo daytoy, dakayo amin a tattao; yallingagyo ti lapayagyo, dakayo amin nga agnanaed iti lubong,
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 nanumo ken natan-ok, nabaknang ken napanglaw.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 Isaonto ti ngiwatko ti kinasirib, ken ti panangutob toy pusok ket mangiturong iti pannakawat.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 Yallingagko ti lapayagko iti maysa a pangngarig; Irugik ti panggarigko bayat iti panagtukarko ti arpa.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Apay koma nga agbutengak kadagiti aldaw ti dakes, no palawlawan ti kinadakes dagiti mukodko?
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 Dagiti agtalek iti sanikuada ken mangipannakel iti kinaadu ti kinabaknangda-
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 Sigurado nga awan ti siasinoman a makabael a mangsubbot iti kabsatna a lalaki wenno agited ti bayad iti Dios para kenkuana,
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 Gapu ta iti pannakasubbot ti biag ti maysa a tao ket nangina, ken awan ti siasinoman a makabael a mangbayad iti inutangtayo.
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 Awan ti siasinoman a mabalin nga agbiag iti agnanayon tapno saan nga agrupsa ti bagina.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 Ta makitananto ti panagrupsa. Dagiti masirib a tattao ket matay; ti maag ken ti nengneng agpada a mapukaw ken panawanda dagiti sanikuada iti dadduma.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 Iti kapanunotanda ket agnanayon dagiti pamiliada, ken dagiti lugar a pagnanaedanda agingga iti amin a kaputotanda; pinanagananda dagiti dagada sigun iti naganda.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 Ngem ti tao nga addaan kinabaknang ket saan nga agtalinaed a sibibiag; kasla isuna kadagiti nauyong nga ayup a mapukaw.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 Daytoy a wagas iti panagbiagda, ket kinamaagda; ngem kalpasan a matayda, annamonganto dagiti tattao dagiti ibagbagada. (Selah)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 Nadutokanda a kas iti maysa nga arban nga agturong idiay Seol, ti patayto ti pastorda, ti nalinteg ti adda pannakabalinna a mangituray kadakuada iti bigbigat; alun-unento ti Seol dagiti bagida ket awanto ti lugar sadiay a mabalinda a pagnaedan. (Sheol h7585)
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
15 Ngem subbotento ti Dios ti biagko manipud iti pannakabalin ti Seol; awatennakto. (Selah) (Sheol h7585)
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
16 Saanka nga agbuteng no ti maysa a tao ket bumaknang, no dumakkel ti pannakablin iti balayna;
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 ta inton matay isuna awanto iti maitugotna, ti pannakabalinna ket saananto a kadua a bumaba.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 Indayawna ti kararuana bayat iti panagbiagna- ken raraemendaka dagiti tattao no agbibiagka a para iti bagim-
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 mapanto isuna kadagiti kaputotan dagiti kapuonanna ket saandanton pulos a makita pay ti lawag.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 Ti tao nga adda kinabaknangna ngem awan pannakaawatna ket kasla la kadagiti nauyong nga ayup, nga agpukaw.
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.

< Dagiti Salmo 49 >