< Dagiti Salmo 139 >

1 O Yahweh, sinukimatnak, ken am-ammonak.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Ammom no agtugaw ken no agtakderak; maawatam dagiti pampanunotko uray adayoka kaniak.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Ammom ti dalanko ken inton agiddaak; pagaammom unay dagiti amin a dalanko.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Ta awan ti sao nga innak isao a saanmo nga ammo a naan-anay, O Yahweh.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Lawlawlawennak iti likudan ken iti sangoanan ken ipatpataymo ti imam kaniak.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Ti kasta a pannakaammo ket nalabes unay kaniak; nangato unay, ken saanko daytoy a maawatan.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Sadino ti papanak tapno makalibasak iti Espiritum? Sadino ti mabalinko a pagkamangan manipud iti presensiam?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 No agpangatoak kadagiti langit, addaka sadiay; no aramidek ti pagiddaak idiay sheol, adtoy, addaka sadiay. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 No tumayabak kadagiti payyak ti agsapa ket apanak agnaed kadagiti ungto a paset iti ballasiw ti taaw,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 uray sadiay idalannakto ti imam, ken tenglennakto ti makannawan nga imam.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 No kunaek, “Awan duadua a ti sipnget ilemmengnak ken ti rabii ket isunto ti lawagko;”
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 uray ti sipnget ket saan a makalemmeng kenka. Ti rabii ket agraniag a kasla aldaw, ta ti sipnget ken ti lawag ket agpadpada laeng kenka.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Binukelmo ti akin-uneg a kinataok; binukelnak iti aanakan ti inak.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Agyamannak kenka, ta makapasiddaaw ken nakakaskasdaaw dagiti aramidmo. Ammom la unay ti biagko.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Saan a nailemmeng ti bagik kenka idi naaramidak iti nalimed, idi siaannad a naaramidak kadagiti kaunggan ti daga.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Nakitanak iti uneg ti aanakan; dagiti amin nga aldaw a naituding para kaniak ket nailanaden iti librom sakbay pay a mapasamak ti umuna.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Anian a nagpateg dagiti pampanunotmo kaniak, O Dios! Anian a nagadu ti pakadagupanda!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 No innak ida bilangen, ad-adu pay ti bilangda ngem iti darat. Inton agriingak, addaak latta dita dennam.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 No papatayem la koman ti nadangkes, O Dios; umadayokayo kaniak, dakayo a naranggas a tattao.
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Suksukirendaka ken agtigtignayda a siaallilaw; agul-ulbod dagiti kabusormo.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Di met kagurgurak, O Yahweh, dagidiay a manggurgura kenka? Di met laklaksidek dagiti tumakder a bumusor kenka?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Kagurgurak ida iti kasta unay; nagbalinda a kabusorko.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Sukimatennak, O Dios, ken ammoem ti pusok; padasennak ken ammoem dagiti pampanunotko.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 Kitaem no adda ti uray ania a nadangkes a wagas kaniak, ket idalannak iti dalan nga awan patinggana.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

< Dagiti Salmo 139 >