< Nehemias 4 >

1 Ita, idi nadamag ni Sanballat a bangbangonenmi ti pader, nangpaluksaw daytoy iti kaungganna, kasta unay ti pungtotna ket linaisna dagiti Judio.
Og det skete, der Sanballat hørte, at vi byggede Muren, da optændtes hans Vrede, og han blev meget fortørnet, og han bespottede Jøderne.
2 Iti imatang dagiti kakabsatna ken iti armada ti Samaria, kinunana, “Ania ti ar-aramiden dagitoy nga aglulupoy a Judio? Ipagarupda ngata a bangonenda manen ti siudad; a mangidatagdanto kadagiti daton; a malpasda ti trabaho iti maysa nga aldaw; a maisublida iti sigud dagiti naburak a bato kalpasan a nauram dagitoy?
Og han sagde i Paahør af sine Brødre og af Hæren i Samaria, han sagde: Hvad gøre de afmægtige Jøder? skulde man lade dem være? skulde de ofre? skulde de fuldende det paa denne Dag? skulde de lade Stenene leve op af Grusdyngerne, da de ere forbrændte?
3 Kaduana idi ni Tobias nga Ammonita, ket kinunana, “Uray atap laeng nga aso ti mapan iti rabaw ti bangbangonenda, rebbaenna ti paderda a bato!”
Og Ammoniten Tobia var Jios ham, og han sagde: Om de end bygge, vil dog en Ræv, om den sprang op, nedrive deres Stenmur.
4 Denggem, O Diosmi, ta maum-umsikami. Isublim kadagiti uloda dagiti panangumsida ket ipalubosmo a matakawanda ken maipanda iti daga a pakaibaludanda.
Hør, vor Gud! at vi ere foragtede, og lad deres Forsmædelse vende tilbage paa deres Hoved, og giv dem hen til Bytte i Fangenskabs Land;
5 Saanmo koma nga abbongan ti kinarugitda ken saanmo a punasen ti basolda iti sangoanam, ta pinagpungtotda dagiti mangibangbangon iti pader.
og skjul ikke deres Misgerning, og lad deres Synd ikke udslettes fra dit Ansigt; thi de have opirret dig lige over for dem, som byggede.
6 Isu nga imbangonmi ti pader ket napagkakamangmi amin ti pader agingga iti kagudua ti katayagna gapu ta addaan dagiti tattao iti tarigagay nga agtrabaho.
Men vi byggede Muren, saa at den ganske Mur blev sammenføjet indtil dens halvs Højde; thi Folket havde Hjerte til at gøre det.
7 Ngem idi nadamag da Saballat, Tobias, dagiti taga-Arabia, dagiti Ammonita, ken dagiti Asdodita nga agtultuloy ti trabaho a pannakatarimaan dagiti pader ti Jerusalem, ken naserraanen dagiti narba a paset ti pader, kasta unay ti pungtotda.
Og det skete, der Sanballat og Tobia og Araberne og Ammoniterne og Asdoditerne hørte, at Udbedringen havde taget til paa Murene i Jerusalem, og at Revnerne begyndte at lukkes til, da optændtes deres Vrede saare.
8 Nagtutulagda amin ket immayda a mangraut iti Jerusalem ken riribuken daytoy.
Og de gjorde alle et Forbund med hverandre om at komme at stride imod Jerusalem og at gøre en Forstyrrelse deri.
9 Ngem nagkararagkami iti Diosmi ket nangisaadkami iti guardia a kas pannakasalaknibmi kadakuada iti aldaw ken rabii gapu iti pangtada.
Men vi bade til vor Gud; og vi stillede Vagt imod dem Dag og Nat over for dem.
10 Ket kinuna dagiti tattao ti Juda, “Kumapkapsuten dagiti agaw-awit kadagiti dadagsen. Adu unay dagiti naburak a bato, ket saanmi a kabaelan a tarimaanen ti pader.”
Da sagde Juda: Lastdragernes Kraft er skrøbelig, og Gruset er meget, og vi kunne ikke bygge paa Muren.
11 Ket kinuna dagiti kabusormi, “Saandanto a maammoan wenno makita agingga a mapantayo kadakuada ket patayentayo ida, ken pasardengentayo ti trabaho.”
Og vore Modstandere sagde: De skulle ikke vide og ikke se det, førend vi komme midt iblandt dem og slaa dem ihjel; og vi ville gøre, at Gerningen skal holde op.
12 Iti dayta a gundaway, immay dagiti Judio nga agnanaed iti amin a disso iti asidegda ket nakisaritada kadakami iti naminsangapulo a daras, balbalaagandakami maipanggep iti gandatda maibusor kadakami.
Og det skete, der Jøderne, som boede hos dem, kom og sagde vel ti Gange til os: I, som ere komne fra alle Steder, vender tilbage til os!
13 Isu a nangikabilak kadagiti tattao iti kababaan a paset ti pader, kadagiti nalayang a disso. Nangtedak iti batang iti tunggal pamilia. Addaanda kadagiti kampilan, gayang ken pana.
da stillede jeg Folket neden for Stedet, bag om Muren, paa de frie Pladser; og jeg stillede Folket efter Slægter med deres Sværd, deres Spyd og deres Buer.
14 Ket kimmitaak, timmakderak, ket kinunak kadagiti panguloen, kadagiti mangiturturay, ken kadagiti tattao, “Saankayo nga agbuteng kadakuada. Laglagipenyo ti Apo, a naindaklan ken nakaskasdaaw. Makirangetkayo para kadagiti pamiliayo, para kadagiti annakyo, para kadagiti assawayo ken para kadagiti babbalayyo.
Og jeg saa til og rejste mig og sagde til de ypperste og til Forstanderne og til det øvrige Folk: Frygter ikke for deres Ansigt, tænker paa den store og forfærdelige Herre og strider før eders Brødre, eders Sønner og eders Døtre, eders Hustruer og eders Huse!
15 Ket napasamak nga idi nadamag dagiti kabusormi a naammoanmi dagiti panggepda ken saan a pinagballigi ti Dios dagiti panggepda, nagsublikami amin iti pader, tunggal maysa iti trabahona.
Og det skete, der vore Fjender hørte, at det var os tilkendegivet, og at Gud havde gjort deres Raad til intet, da vendte vi os alle til Muren igen, hver til sin Gerning.
16 Isu a manipud iti dayta a tiempo, kagudua laeng kadagiti adipenko ti nagtarimaan iti pader, ken nakaiggem ti kagudua kadakuada iti gayang, kalasag, pana, ken sikakabalda kabayatan a nakatakder dagiti pangulo iti likudan dagiti tattao ti Juda.
Og det skete fra den samme Dag af, at Halvdelen af mine unge Karle udførte Arbejdet, og den anden halve Del af dem holdt baade Spydene, Skjoldene og Buerne og Panserne, og Øversterne stode bag det ganske Judas Hus.
17 Ket dagiti trabahador nga agipatpatakder iti pader ken agaw-awit kadagiti karga ket isu met laeng ti mangbanbantay kadagiti ayanda. Nagtrabaho ti tunggal maysa babaen iti maysa nga ima, ken iggemna ti armasna iti maysa nga imana.
De, som byggede paa Muren, og Lastdragerne og de, som læssede paa, udførte med, deres ene Haand Arbejdet, og med den anden holdt de Vaabnet.
18 Imbarikes ti tunggal trabahador ti kampilanna ket kasdiay ti panagtrabahona. Adda iti abayko ti tao a mangpapauni iti trumpeta.
Og de, som byggede, havde hver sit Sværd bundet ved sine Lænder og byggede saa; og den, som blæste i Trompeten, var hos mig.
19 Kinunak kadagiti panguloen, kadagiti opisial ken kadagiti dadduma pay a tattao, “Dakkel ken atiddog ti trabaho, ken naiwaraswarastayo iti pader, agiinnadayotayo.
Og jeg sagde til de ypperste og til Forstanderne og til det øvrige Folk: Arbejdet er stort og vidtløftigt; men vi ere adspredte paa Murene, den ene langt fra den anden.
20 Masapul nga apuraenyo ti agturong iti pakangenganyo iti uni ti trumpeta ket aguummongkayo sadiay. Ti Diostayo ti makiranget para kadatayo.”
Paa hvilket Sted I høre Trompetens Lyd, samler eder derhen til os; vor Gud skal stride for os.
21 Isu a nagtrabahokami. Kagudua kadakuada ti nakaiggem kadagiti gayang manipud iti panagbannawag iti agsapa agingga iti iruruar dagiti bitbituen.
Saa udførte vi Arbejdet, medens Halvdelen af dem holdt paa Spydene, fra Morgenrøden gik op, indtil Stjernerne kom frem.
22 Kinunak pay kadagiti tattao iti dayta a tiempo, “Agpatpatnag koma ti tunggal lalaki ken ti adipenna iti tengnga ti Jerusalem, tapno agguardiada kadatayo bayat ti rabii ken trabahadorda iti aldaw.”
Ogsaa sagde jeg paa samme Tid til Folket: Hver blive med sin Tjener Natten over midt i Jerusalem, at vi maa have dem om Natten til Vagt og om Dagen til Gerningen.
23 Isu nga uray siak, wenno dagiti kakabsatko, wenno dagiti adipenko, wenno dagiti lallaki a guardia a simmurot kaniak, awan kadakami ti nagsukat iti badona ken iggem ti tunggal maysa kadakami ti armasna, uray pay no mapan isuna agsakdo.
Men hverken jeg eller mine Brødre eller mine Tjenere eller de Mænd paa Vagten, som vare bag mig, førte os af vore Klæder; hver havde sit Vaaben hos sig og Vand.

< Nehemias 4 >