Marcos 7
1 Naummong iti aglawlaw ni Jesus dagiti Pariseo ken sumagmamano nga eskriba a naggapu idiay Jerusalem.
En dag kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem for å stille spørsmål til Jesus.
2 Ket nakitada a dadduma kadagiti adalanna ket mangan iti tinapay a narugit dagiti im-imada; a saan a nabuggoan.
De la merke til at flere av disiplene spiste brød uten først å ha vasket hendene.
3 (Ta dagiti Pariseo ken amin a Judio, saanda a mangan malaksid no buggoanda a nasayaat dagiti im-imada; salsalimetmetanda ti kaugalian dagiti panglakayen.
Jødene, og særlig fariseerne, følger spesielle regler som de har arvet fra forfedrene. De spiser aldri uten først å ha vasket hendene.
4 No aggapu dagiti Pariseo manipud iti pagtagilakoan, saanda a mangan no saanda pay a nakadigos. Ken adu pay dagiti dadduma a pagannurotan a nainget a sursurotenda, pakairamanan ti panangugas kadagiti tasa, paryok, tanso a pagkargaan, ken uray pay dagiti tugaw a pagsanggiran iti panganan.)
Når de kommer hjem fra markedsplassen, må de alltid vaske seg før de rører noe mat. Det finnes også mange andre tradisjoner som de er nøye med å følge, som for eksempel å skylle krus, kar og kobberkjeler.
5 Nagsaludsod dagiti Pariseo ken dagiti eskriba kenni Jesus, “Apay a saan nga agbibiag a maiyannurot kadagiti kaugalian dagiti panglakayen dagiti adalam, ta manganda iti tinapay uray saanda pay a nagbuggo?
Fariseerne og de skriftlærde spurte derfor Jesus:”Hvorfor holder ikke disiplene dine seg til våre gamle jødiske regler? De spiser jo uten først å ha vasket hendene.”
6 Ngem kinunana kadakuada, “Impadto a nasayaat ni Isaias ti maipapan kadakayo a managinsisingpet, insuratna, 'Daydayawendak dagitoy a tattao kadagiti bibigda, ngem adayo kaniak dagiti puspusoda.'
Jesus svarte:”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:’Dette folket ærer meg med ordene sine, men de nekter å være lydige mot meg.
7 Ubbaw a panagdayaw ti idatdatonda kaniak, dagiti pagannurotan ti tattao ti isursuroda a kas doktrinada.'
Deres tilbedelse er verdiløs, for det de lærer, er menneskelige regler og ikke Guds bud.’
8 Tallikudanyo dagiti bilbilin ti Dios ket dagiti kaugalian dagiti tattao ti salsalimetmetanyo.”
Ja, dere bryr dere ikke om Guds bud og erstatter dem med egne menneskelige regler. Syns dere det er en god måte å følge Guds bud på?
9 Ket kinunana kadakuada, “Naglakayo la ketdin a linaksid ti bilin ti Dios tapno matungpalyo ti kaugalianyo!
10 Ta kinuna ni Moises, 'Dayawem ti Amam ken ti Inam,' ken, 'Ti agsao iti dakes maipanggep iti amana wenno inana, awan duadua a matayto.'
Moses ga dere for eksempel disse budene fra Gud:’Vis respekt for foreldrene dine’, og:’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’
11 Ngem kunayo, 'No kunaen ti maysa a tao iti amana wenno inana, “Aniaman a tulong a maawatyo manipud kaniak ket 'Korban',”' (dayta ket panangibaga iti, 'Naiteden iti Dios') -
Dere påstår at dere slett ikke trenger å respektere foreldrene deres, eller ta hånd om dem når de blir gamle, dersom dere bare i stedet gir pengene som foreldrene skulle hatt, som en gave til templet.
12 ket saanyonton nga itulok nga agaramid isuna iti aniaman a banag para iti amana wenno iti inana.
13 Pagbalbalinenyo ti bilin ti Dios nga awan serserbina gapu iti kaugalianyo nga impatawidyo, ken adu pay a kakasta met laeng a banbanag nga ar-aramidenyo.”
Da gjør dere Guds konkrete befaling ugyldig ved å følge egne tradisjoner. Dette er bare ett av eksemplene. Det finnes mange, mange flere.”
14 Inayabanna manen dagiti adu a tattao ket kinunana kadakuada, “Dumngegkayo kaniak, aminkayo, ket amirisenyo.
Jesus kalte folket til seg og sa:”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier.
15 Awan ti aggapu iti ruar ti tao a mangrugit kenkuana no sumrek daytoy kenkuana. Ti rumrumuar manipud iti tao ti mangrugit kenkuana.”
Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen. Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”
17 Ita, idi pinanawan ni Jesus dagiti tattao ken simrek iti balay, nagdamag kenkuana dagiti adalanna maipanggep iti pangngarig.
Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt.
18 Kinuna ni Jesus, “Awan latta kadi pay iti pannakaawatyo? Saanyo kadi a makita nga aniaman a sumrek iti tao manipud iti ruar ket saanna rugitan daytoy,
”Forstår heller ikke dere det?” spurte han.”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud?
19 gapu ta saan a makastrek iti uneg ti pusona, ngem mapan iti uneg ti tianna ket kalpasanna, rummuar a mapan iti kasilyas?” Iti daytoy a panangibaga, pinagbalin ni Jesus amin a makan a nadalus.
Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise.
20 Kinunana, “Ti rumrumuar iti tao ti mangrugrugit kenkuana.
Og han la til:”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet.
21 Ta manipud iti kaunggan ti tao, aggapu iti puso, a tumaud dagiti dakes a panpanunot, kinaderrep, panagtakaw, panangpatay,
Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme,
22 pannakikamalala, panagagum, kinadangkes, panangallilaw, naderrep a panagpanpanunot, apal, panangpadpadakes, kinapalangguad ken kinaawan nakem.
ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand.
23 Amin dagitoy a kinadakes ket agtaud manipud iti kaunggan, ken dagitoy ti mangparugit iti maysa a tao.”
Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”
24 Pimmanaw isuna sadiay ket napan idiay rehion ti Tiro ken Sidon. Immuneg isuna iti maysa a balay ket saanna a kayat a mammoan ti siasinoman nga adda isuna sadiay, ngem saan isuna a mailemmeng.
Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig.
25 Ngem dagus nga adda babai nga addaan iti ubing nga anak a babai a linuganan iti narugit nga espiritu— a nakangngeg iti maipanggep kenkuana, immay ket nagparintumeng iti sakaananna.
En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus.
26 Ita, ti babai ket maysa a Griego, nagtaud isuna iti puli a Syrophoenicia. Nagpakpakaasi isuna kenni Jesus a paksiatenna ti demonio a limmugan iti anakna a babai.
Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden. Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor.
27 Kinunana kenkuana, “Mapakan pay koma nga umuna dagiti ubbing. Ta saan nga umno nga alaen ti tinapay iti ubing ket ipuruak kadagiti aso.”
Jesus sa derfor til henne:”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”
28 Ngem simmungbat isuna a kinunana kenkuana, “Wen, Apo, uray dagiti aso iti sirok ti lamisaan ket kanenda ti murkat a maregreg dagiti ubbing.”
Hun svarte:”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.”
29 Kinunana kenkuana, “Gapu ta imbagam daytoy, nawayakan a pumanaw. Rimmuaren ti demonio iti anakmo.”
”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han.”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!”
30 Nagsubli isuna iti balayna ket nasarakanna ti ubing a nakaidda iti pagiddaan, ken awenen ti demonio.
Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.
31 Rimmuar manen isuna manipud iti rehion ti Tiro, nagna idiay Sidon, ket nagturong idiay Baybay ti Galilea sa simmang-at idiay rehion ti Decapolis.
Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis.
32 Ket adda inyegda kenkuana a tuleng ken marigatan nga agsao, ket nagpakpakaasida kenni Jesus nga ipatayna ti imana kenkuana.
Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham.
33 Inyadayona bassit daytoy manipud iti ayan dagiti adu a tattao, ket inkabilna ti ramayna kadagiti lapayag ti lalaki, ket kalpasan a nagtupra, sinagidna ti dila ti lalaki.
Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans.
34 Timmangad isuna sadi langit; nagsennaay ket kinunana kenkuana, “Efata,” dayta ket tapno ibaga, “Aglukat.”
Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa:”Effata!” som betyr: Lukk deg opp!
35 Ket dagdagus a nalukatan ti panagdengngegna, ken nadadael ti mangtengtengngel iti dilana ket makasaon isuna iti nalawag.
Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig.
36 Imbilinna kadakuada a saanda nga ibaga iti siasinoman. Ngem no kasano kainget ti panangbilinna kadakuada, ad-adda pay ketdi ti panangiwaragawagda iti daytoy.
Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt.
37 Pudno unay a nagsiddaawda ket kunada, “Naaramidna a nasayaat ti amin a banbanag. Pagbalinenna pay a makangngeg dagiti tuleng ken makasao dagiti umel.”
De syntes det var så helt utrolig, og de sa:”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”
