Marcos 12
1 Ket inrugi ni Jesus a suroan ida babaen kadagiti pangngarig. Kinunana, “Maysa a lalaki ti nagmula iti ubas, inaladanna ti aglawlaw daytoy, ken nangkali iti abut a pangpespesan. Nangipatakder isuna iti torre a pagwanawanan ket impaabangna ti kaubasan kadagiti mangay-aywan iti ubas. Ket pimmanaw isuna a nagdaliasat.
Litt etter begynte Jesus å tale til folket ved å bruke bilder. Han sa:”En mann plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en grop i bakken der han kunne presse druene. Han bygget også et vakttårn. Senere forpaktet han vingården bort til noen som dyrket vin mens han selv reiste ut av landet.
2 Iti umno a tiempo, nangibaon isuna iti adipen kadagiti mangay-aywan iti ubas tapno awatenna manipud kadakuada ti sumagmamano a bunga ti kaubasan.
Da det ble tid for å høste avlingen, sendte mannen en av tjenerne sine til de som dyrket vinen for å hente den delen av årets høst som var hans.
3 Ngem tinengngelda isuna, kinabilda, ket pinapanawda isuna nga awanan.
Men forpakterne gikk løs på tjeneren, mishandlet ham og sendte ham tomhendt tilbake.
4 Nangibaon manen isuna kadakuada iti sabali nga adipen, ket dinangranda ti ulona ken pinabpabainanda isuna.
Eieren sendte da en annen av tjenerne sine, men det samme skjedde på nytt. De slo ham i hodet og forulempet ham.
5 Ngem nangibaon pay isuna iti sabali, ket pinatayda daytoy. Trinatoda dagiti dadduma iti isu met laeng a wagas, kinabkabilda ti dadduma ken pinatayda dagiti dadduma.
Neste tjener som han sendte drepte de. Ja, alle utsendingene som eieren sendte, mishandlet de eller slo i hjel.
6 Adda pay ti maysa a tao nga ibaonna, ti dungdungoenna nga anak a lalaki. Isuna ti maudi nga imbaonna kadakuada. Kinunana, “Raemendanto ti anakko.”
Til slutt var det bare en eneste igjen å sende. Det var eierens egen elskede sønn. Som den siste muligheten sendte han sønnen sin, for han tenkte:’Han vil de vel i alle fall ha respekt for.’
7 Ngem dagiti mangab-abang iti kaubasan kinunada iti maysa ken maysa, “Daytoy ti agtawid. Umaykayo, patayentayo, ket kukuatanyonto ti tawidna.”
Men forpakterne sa til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og tar vingården selv!’
8 Tiniliwda isuna, pinatayda, ket imbellengda iti ruar ti kaubasan.
Så gikk de løs på sønnen, drepte ham og kastet kroppen hans utenfor vingården.”
9 No kasta ngarud, anianto ti aramiden ti makinkukua iti kaubasan? Umayto isuna ket dadaelenna dagiti mangay-aywan iti ubas ket itednanto ti kaubasan kadagiti dadduma.
”Hva tror dere eieren gjør når han får greie på det som har skjedd?” spurte Jesus.”Jo, han møter selv opp og dreper de onde forpakterne og gir etterpå vingården til andre.
10 Saanyo kadi a nabasa daytoy a nasantoan a surat? ‘Ti bato a saan a pinagan-ano dagiti agipatpatakder, ket naaramid a pasuli a bato.
Har dere ikke lest følgende sted i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt gjort til selve hjørnesteinen.
11 Daytoy ket naggapu iti Apo, ken nakaskasdaaw daytoy iti imatangtayo.”
Herren har valgt den ut, og den er praktfull å se på!’”
12 Pinanggepda a tiliwen ni Jesus, ngem nagbutengda kadagiti adu a tattao, ta ammoda a naibagana daytoy a pangngarig a maibusor kadakuada. Isu nga imbatida isuna ket pimmanawda.
De religiøse lederne ville arrestere Jesus straks, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket. Derfor dro de seg unna og forsvant.
13 Kalpasanna, nangibaonda kenkuana iti sumagmamano kadagiti Pariseo ken sumagmamano kadagiti Herodiano, tapno palab-oganda isuna babaen kadagiti saona.
De religiøse lederne sendte nå noen fariseere og tilhengere av kong Herodes for å lure Jesus til å si noe som de kunne sette ham fast for.
14 Idi immayda, kinunada kekuana, “Manursuro, ammomi a saanmo nga ikankano ti kapanunotan ti maysa a tao, ken saanka a mangipakpakita iti panangidumduma iti nagbaetan dagiti tattao. Pudno nga isursurom ti wagas ti Dios. Nainkalintegan kadi ti agbayad iti buis kenni Cesar wenno saan? Agbayadkami kadi wenno saan?”
De kom og sa:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du spør ikke etter hva folk mener og tenker, men sier oss rett ut det som er Guds vilje. Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Skal vi gjøre det eller skal vi ikke?”
15 Ngem ammo ni Jesus ti panaginsisingpetda ket kinunana kadakuada, “Apay ta padpadasendak? Iyalaandak iti denario tapno kitaek daytoy.”
Jesus forsto at de bare lot som om de ville lyde Gud, og sa:”Hvorfor forsøker dere å lure meg? Kom hit med en romersk mynt så jeg får se på den.”
16 Nangiyegda iti maysa a denario kenni Jesus. Kinunana kadakuada, “Siasino iti akinlanga ken akinnagan iti daytoy?” Kinunada, “Ni Cesar.”
De ga ham en mynt, og han spurte:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?””Keiseren sitt”, svarte de.
17 Kinuna ni Jesus, “Itedyo kenni Cesar dagiti banbanag a kukua ni Cesar, ken iti Dios, dagiti banbanag a kukua ti Dios.” Nagsiddaawda kenkuana.
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det må dere gi til Gud.” De ble helt forundret over svaret hans.
18 Kalpasanna, immay kenkuana dagiti Saduceo a mangibagbaga nga awan ti panagungar. Nagsaludsodda kenkuana, a kunada,
Noen sadukeere kom til Jesus. Sadukeerne påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de:
19 “Manursuro, insurat ni Moises para kadatayo, 'No ti kabsat ti lalaki ket natay ken mapanawanna ti asawana, ngem awan anakda, masapul nga asawaen ti asawa ti kabsatna ket maaddaanda iti anak para iti kabsatna.'
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør og etterlater seg kona si som enke og har ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan føre arven videre.
20 Adda iti pito nga agkakabsat a lallaki; nangasawa ti inauna ket kalpasanna, natay nga awan nga putotna.
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg, men døde uten å etterlate seg noe barn.
21 Ket inasawa ti maikadua ti babai ket natay nga awan imputotna. Ket kasta met iti maikatlo.
Derfor giftet bror nummer to seg med enken, men snart døde også han uten å etterlate seg noe barn. Med den tredje gikk det på samme måten, og slik fortsatte det helt til hun hadde vært gift med alle sju uten å få barn. Til sist døde også kvinnen.
22 Ket natay dagitoy a pito nga awan imputotda. Iti kaudian, natay met ti babai.
23 Iti panagungar, inton agungarda manen, siasinonto ti makin-asawa kenkuana? Ta amin dagiti pito nga agkakabsat nagbalin isuna nga asawada.”
Når de står opp fra de døde, hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
24 Kinuna ni Jesus, “Saan kadi a daytoy ti makagapu a nagbiddutkayo, gapu ta saanyo nga ammo ti Nasantoan a Sursurat wenno ti pannakabalin ti Dios?
Jesus svarte:”Dere forstår verken Skriften eller Guds kraft. Det er derfor dere tar så skammelig feil.
25 Ta inton agungarda manipud iti patay, saanda a mangasawa wenno saanda a maasawa, ngem kaslada kadagiti anghel idiay langit.
Når de døde står opp igjen, kommer de ikke til å gifte seg, men de blir som englene i himmelen.
26 Ngem no maipapan kadagiti natay a nagungaren, saanyo kadi a nabasa ti Libro ni Moises, ti istoria maipapan iti bassit a kayo, no kasano a nagsao ti Dios kenkuana ket kinunana, 'Siak ti Dios ni Abraham, ti Dios ni Isaac, ken ti Dios ni Jacob?'”
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest i Mosebøkene om den brennende tornebusken der Gud sier til Moses:’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’
27 Saan isuna a Dios dagiti natay, ngem Dios dagiti sibibiag. Nagbiddutkayo la unay.”
Gud er ikke en gud for døde, men for de levende. Dere tar fullstendig feil.”
28 Immay ti maysa nga eskriba ket nangngegna ti panagsusuppiatda; nakitana a simmungbat ni Jesus kadakuada a nasayaat. Dinamagna kenkuana, “Ania a bilin ti kapapatgan iti amin?”
En av de skriftlærde som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor:”Hvilket er det viktigste av alle budene?”
29 Simmungbat ni Jesus, “Ti kapapatgan ket, 'Denggem Israel, ti Apo a Diostayo, ti Apo ket maymaysa.
Jesus svarte:”Det viktigste budet er:’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.
30 Masapul nga ayatem ti Apo a Diosmo iti amin a pusom, iti amin a kararuam, iti amin a panunotmo, ken iti amin a pigsam.'
Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’
31 Ti maikadua a bilin ket daytoy, 'Masapul nga ayatem ti kaarrubam a kas iti bagim.' Awan ti sabali a bilin a nangnangruna ngem kadagitoy.”
Det nest viktigste budet er:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”
32 Kinuna ti eskriba, “Nasayaat, Manursuro! Pudno nga imbagam a ti Dios ket maymaysa, ket awanen ti sabali pay ngem isuna.
Den skriftlærde svarte:”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen.
33 Ti panang-ayat kenkuana iti amin a puso ken iti amin a pannakaawat ken iti amin a pigsa, ken ti panang-ayat iti kaarruba kas iti bukod a bagi, ket ad-adda a napateg pay ngem kadagiti amin a sagut a mapuoran ken kadagiti datdaton.”
Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven krever.”
34 Idi nakita ni Jesus a nangted isuna iti nasirib a sungbat, kinunana kenkuana, “Saanka nga adayo manipud iti pagarian ti Dios.” Kalpasan dayta, awanen ti nakaitured nga agdamag kenni Jesus iti aniaman a salsaludsod.
Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han:”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.
35 Ket simmungbat ni Jesus bayat a mangisursuro isuna idiay templo, kinunana, “Kasano daytoy nga ibagbaga dagiti eskriba a ti Cristo ket anak ni David?
Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David?
36 Ni David a mismo ti nagkuna, babaen iti Espiritu Santo, 'Kinuna ti Apo iti Apok, agtugawka iti makannawan nga imak, agingga a pagbalinek a pagbatayan dagiti sakam dagiti kabusormo.'
David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd:’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
37 Ni David a mismo aw-awaganna iti ‘Apo’ ti Cristo, kasano ngarud a nagbalin nga anak ni David ti Cristo?” Siraragsak a dimngeg kenkuana dagiti adu a tattao.
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham.
38 Iti panangisursurona, kinuna ni Jesus, “Agannadkayo kadagiti eskriba, nga agtarigagay a magna a nakakawes iti atiddug,
Han fortsatte sin undervisning, og sa:”Ta dere i være for de skriftlærde som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget.
39 ken makabkablaawan kadagiti lugar a pagtagilakuan, ken adda kadagiti kangrunaan a tugaw kadagiti sinagoga, ken kangrunaan a lugar kadagiti padaya.
Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
40 Alun-unenda met dagiti balay dagiti balo a babbai, ken agkararagda iti atiddug tapno makita dagiti tattao. Awatento dagitoy a tattao ti dakdakkel a pannusa.”
Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
41 Ket nagtugaw ni Jesus iti batog ti lakasa a pagipispisukan iti sagut idiay ayan ti templo; palpaliiwenna dagiti tattao kabayatan nga agitintinnagda iti kuartada iti uneg ti lakasa. Adu ti nabaknang a tattao ti nangikabil iti dakkel a gatad ti kuarta.
Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp.
42 Ket immay ti napanglaw a balo a babai ket nangikabil iti dua a siping, aggatad iti agarup maysa a sentimo.
Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.
43 Ket inummong ni Jesus dagiti adalanna ket kinunana kadakuada, “Pudno daytoy ibagak kadakayo, daytoy a napanglaw a balo a babai nangikabil iti ad-adu ngem kadakuada amin a nangited idiay lakasa a pagipispisukan.
Da kalte Jesus til seg disiplene og sa:”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre.
44 Amin dagitoy ket nangited manipud iti kinawadwadda. Ngem daytoy balo a babai, manipud iti kinapanglawna, inkabilna amin a kuarta nga adda kenkuana a pagbiaganna.”
De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”
