Un-unnoy 5
1 Lagipem koma, O Yahweh, ti napasamak kadakami. Kitaem ti pannakaibabainmi.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Naiteden kadagiti ganggannaet dagiti tawidmi; naiteden kadagiti sangsangaili dagiti balbalaymi.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Nagbalinkamin a bastardo, ta awanen dagiti ammami, ken kasla nabalon dagiti innami.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Pirak ti katukad dagiti danum nga inumenmi, ken mailakon kadakami dagiti kayomi.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Kamkamatendakami dagiti kabusormi; asidegdan ket uraymi la marikna ti angesda kadagiti teltelmi. Nabannogkamin; awan inanami.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Inggaw-atmi dagiti imami kadagiti taga-Egipto ken kadagiti taga-Asiria tapno ikkandakami iti taraonmi.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Nagbasol dagiti ammami, ngem awandan, ket dakami ti aglaklak-am kadagiti basolda.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Iturturayandakami dagiti tagabu, ket awan mangispal kadakami manipud kadagiti imada.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Ipuspustami ti biagmi tapno maalami ti tinapaymi iti sangoanan ti kampilan ti let-ang.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Ti kudilmi ket maiyarig iti maysa a pogon, a nakabarbara gapu iti bisin.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Indaddadanesda dagiti babbai iti Sion, dagiti birhen kadagiti siudad ti Juda.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Imbitinda dagiti prinsipe babaen kadagiti mismo nga imada, ken saanda a rinaraem dagiti panglakayen.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Impanda dagiti babbaro iti balay a paggilingan, ken dagiti agtutubo a lallaki ket marigrigatan nga agbakbaklay kadagiti troso.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Pinapanawda dagiti panglakayen iti ruangan ti siudad, ken pinapanawda dagiti babbaro manipud iti musikada.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Naggibusen ti rag-o iti pusomi; nagbalin a dung-aw ti panagsalsalami.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Natinnagen ti korona manipud iti ulomi! Asikami pay! Nagbasolkami gamin!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Kimmapsuten dagiti puspusomi, ken nagkudrepen dagiti matami,
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 gapu ta agdakdakiwas dagiti atap nga aso idiay Bantay Sion, a nabaybay-an.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Ngem sika ni Yahweh; agturayka iti agnanayon, ken adda iti amin a henerasion ti tronom.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Apay a lipatennakami iti agnanayon? Agpaut kadi pay ti pananglipatmo kadakami?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Pagsubliennakami kenka, O Yahweh, ket agbabawikami. Isublim dagiti al-aldawmi a kas iti kallabes,
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 malaksid a no talaga a binaybay-annakamin ken kasta unay ti pungtotmo kadakami!
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
