Job 7

1 Adda kadi ti saan a narigat a trabaho para iti tunggal tao iti daga? Saan kadi a dagiti al-aldawna ket kas ti al-aldaw ti natangdanan a tao?

Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?

2 Kas ti tagabu a sigagagar nga agtarigagay iti anniniwan ti rabii, kas iti natangdanan a tao a mangur-uray iti tangdanna-

Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,

3 isu a naaramidak a mangibtur kadagiti bulbulan ti kinakakaasi; naikkanak kadagiti rabii a napnoan iti riribuk.

således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.

4 No agiddaak, kunak iti bagik, 'Kaanoak a bumangon ken kaano nga agleppas ti rabii?’ Alimbasagennak agingga iti pumarbangon.

Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.

5 Nakawesan ti lasagko kadagiti igges ken napuskol a kabkab; timmangken dagiti sugat iti kudilko, ken kalpasanna bumtak, ket agnana.

Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.

6 Naparpartak dagiti al-aldawko ngem ti barkilia iti uma-abel; aglabas dagitoy nga awanan iti namnama.

Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.

7 Panunotem O Dios a ti biagko ket anges laeng; awanen ti nasayaat a makita ti matak.

Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.

8 Ti mata ti Dios, a kumitkita kaniak, saannakton a makita; kitaennakto dagiti mata ti Dios, ngem awanakto.

Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.

9 Kas iti ulep a marunaw ken agpukaw, kasta met a ti bumaba iti sheol ket saanton a maka-subli pay. (Sheol h7585)

En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)

10 Saanton a makasubli isuna iti balayna; uray ti lugarna ket saandanton nga am-ammo isuna.

han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.

11 Ngarud, saanko a lapdan ti ngiwatko; agsaoak iti ladingit ti espirituk; agreklamoak iti kinasaem ti kararuak.

Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.

12 Siak kadi ti baybay wenno ti pagbutbutngan iti baybay a nangisaadka iti mangbantay kaniak?

Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?

13 Inton kunak, 'Liwliwaennak ti pagiddaak, ken pabang-aran ti papagko ti un-unoyko,'

Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,

14 ket butbutngennak babaen iti tagtagainep ken butbutngennak babaen kadagiti sirmata,

da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.

15 tapno piliek iti mabekkel ken matay ngem ti mangaywan kadagiti tultulangko.

Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!

16 Kagurak ti biagko; saanko a tarigagayan ti kanayon nga agbiag; bay-annak nga agmaymaysa ta awan serserbi dagiti al-aldawko.

Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.

17 Ania aya ti tao a nasken nga ipangagmo isuna, a panpanunutem isuna,

Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,

18 a sipsiputam isuna iti tunggal agsapa, ken susuotem iti tunggal kanito?

at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?

19 Kasano pay kabayag sakbay nga iyadayom ti panagkitam kaniak, sakbay a palubosannak nga agmaymaysa iti apag biit a mangtilmon iti bukodko a katay?

Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?

20 Uray no nagbasolak, ania koma ti maaramidanna kenka dayta, sika a mangbuybuya kadagiti tattao? Apay a siak ti punteriam, tapno agbalinak a dadagsen kenka?

Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?

21 Apay a saanmo a pakawanen ti naglabsingak ken ikkaten ti kinadakesko? Ta ita agiddaakon iti tapok; birukennakto iti kasta unay, ngem awanakton.”

Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.