Isaias 22

1 Ti pakaammo maipapan iti tanap ti sirmata. Ania ti makagapu nga immulikayo amin kadagiti tuktok dagiti balbalay?

Utsagn om Syne-dalen. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene?

2 Maysa a siudad a natagari, maysa nga ili a napnoan ti ramrambak; saan a napapatay dagiti minatayyo babaen iti kampilan, ken saanda a natay iti gubat.

Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

3 Naglibas a sangsangkamaysa dagiti amin a mangiturturaymo, ngem natiliwda nga awanan iti pana, natiliw ken naipanawda amin a sangsangkamaysa; naglibasda manipud iti adayo.

Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

4 Isu a kinunak, “Saandak a kitaen, agsangitakto iti nasaem; saandak a padasen a liwliwaen maipapan iti pannakadadael ti anak a babai dagiti tattaok.”

Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

5 Ta adda aldaw ti pannakariribuk, pannakadadael, ken pannakaburibor manipud iti Apo, a ni Yahweh a Mannakabalin-amin, iti tanap ti sirmata, pannakarebba dagiti pader, ken panagsangsangit dagiti tattao kadagiti banbantay.

For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet.

6 Alaen ti Elam ti taguban, kaduana dagiti lallaki a naglugan kadagiti karwahe ken nakakabalio, ken isagana ti Kir ti kalasag.

Elam bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir har tatt dekket av sitt skjold.

7 Mapasamakto a dagiti kasasayaatan a tantanapmo ket mapunno kadagiti karwahe ken agpwestonto dagiti kumakabalio iti ruangan.

Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

8 Inikkatna ti salaknib ti Juda; ket iti dayta nga aldaw minatmatam dagiti armas iti uneg ti Palasio ti Kabakiran.

Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset,

9 Nakitam a nagadu dagiti birri ti siudad ni David, ken inurnongmo ti danum iti akin-baba a pagurnongan iti danum.

og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,

10 Binilangmo dagiti balbalay ti Jerusalem, ket rinebbam dagiti balbalay tapno patibkerem ti pader.

og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,

11 Nangaramidka iti pagurnongan iti danum iti nagbaetan dagiti dua a pader para iti danum iti daan a pagurnongan ti danum. Ngem saanmo a pinanunot ti nangaramid iti siudad, a nangplano iti daytoy iti nabayagen a panawen.

og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke.

12 Agayab ti Apo, a ni Yahweh a Mannakabalin-amin iti dayta nga aldaw para iti panagsangsangit, para iti panagladladingit, para iti pannakakuskos dagiti ulo ken iti panangikawes kadagiti nakersang a lupot.

Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.

13 Ngem kitaem, nagramrambakkayo ketdi ken nagragragsakkayo, nagparpartikayo kadagiti baka ken karnero, nangnangankayo iti karne ken naqin-inumkayo iti arak; mangan ken uminumtayo, ta inton bigat, mataytayonton.

Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; de sier: La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

14 Impakaammo daytoy ni Yahweh a Mannakabalin-amin kadagiti lapayagko: “Pudno a saankayto a mapakawan iti daytoy a nagbasolanyo, uray inton mataykayo,” kuna ti Apo a ni Yahweh a Mannakabalin-amin.

Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

15 Kinuna daytoy ti Apo a ni Yahweh a Mannakabalin-amin, “Mapanka iti daytoy a mangimatmaton, kenni Sebna a mangimatmaton iti balay ket ibagam,

Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:

16 'Ania ti adda kenka ditoy ken siasinoka ta nangkalika iti maysa a tanem? Nangkalkalika iti tanem iti nangato a disso, nangkitkitikitka iti disso a paginanaam iti dakkel a bato'”

Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?

17 Kitaem, ipurruaknakanto ni Yahweh, nasiglat a tao, ipurruaknakanto; gammatannakanto iti nairot.

Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,

18 Sigurado nga iwallawallagesnakanto, ken ipurruaknakanto a kasla maysa a bola iti nalawa a pagilian. Mataykanto sadiay ken maipanto sadiay dagiti agkakapintas a karwahem; sikanto ti pakaibabainan ti balay ti apom!

han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!

19 “Ikkatenkanto manipud iti saadmo ken iti nakaisaadam. Maipababakanto.

Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.

20 Mapasamakto iti dayta nga aldaw nga ayabak ti adipenko a ni Eliakim a putot ni Hilkias.

Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,

21 Ikaweskonto kenkuana ti kagaymo ken ibarikeskonto kenkuana ti barikesmo, ken iyakarkonto iti imana ti turaymo. Agbalinto isuna nga ama kadagiti agnanaed iti Jerusalem ken iti balay ti Juda.

og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

22 Ikabilkonto iti abagana ti tulbek ti balay ni David; luktannanto ket awanto ti makaiserra; ilukatnanto ket awanto iti makaiserra.

Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.

23 Kas iti maysa a lansa, ipalokkonto isuna iti natalged a lugar, ket agbalinto isuna a trono ti dayaw iti balay ti amana.

Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.

24 Ibitindanto kenkuana dagiti amin a pammadayaw iti balay ti amana, dagiti annakna ken dagiti kaputotanna, tunggal bassit a pagkargaan manipud kadagiti sartin agingga kadagiti amin a burnay.

Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene.

25 Iti dayta nga aldaw — daytoy ti pakaammo ni Yahweh a Mannakabalin-amin — lumukayto ti pasok a naipalok iti natibker a lugar, matukkol ket matnag, ket ti dagsen nga adda iti daytoy ket mapukawto — ta isu ti kinuna ni Yahweh.

På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.