Daniel 12
1 “Iti dayta a tiempo, tumakderto ni Miguel a naindaklan a prinsipe a mangbanbantay kadagiti tattaom. Addanto ti tiempo iti riribuk a saan pay a pulos a napasamak manipud idi nangrugi ti aniaman a nasion agingga iti dayta a tiempo. Iti dayta a tiempo, maisalakanto dagiti tattaom, tunggal maysa a masarakan ti naganna a naisurat iti libro.
Til den Tid skal Mikael staa frem, den store Fyrste, som værner dit Folks Sønner, og en Trængselstid kommer, som hidtil ikke har haft sin Mage, saa længe der var Folkeslag til. Men paa den Tid skal dit Folk frelses, alle, der er optegnet i Bogen.
2 Adunto iti agungar kadagiti pimmusay a dimmaga, dagiti dadduma ket para iti biag nga agnanayon ken dagiti dadduma ket para iti pannakaibabain ken agnanayon a pannakailaksid.
Og mange af dem, der sover under Mulde, skal vaagne, nogle til evigt Liv, andre til Skam, til evig Afsky.
3 Agraniagto dagiti masirib a kasla iti raniag ti tangatang, ket kaslanto kadagiti bituen iti agnanayon nga awan patinggana dagiti mangisuro iti adu iti kinalinteg.
De forstandige skal straale som Himmelhvælvingens Glans, og de, der førte de mange til Retfærdighed, skal lyse som Stjerner evigt og altid.
4 Ngem sika, Daniel, serraam dagitoy a sasao; pagtalinaedem a naselio-an ti libro agingga iti panungpalan. Adunto ti agtaray nga umay ditoy ken mapan sadiay, ket manayonanto ti pannakaammo.”
Men du, Daniel, sæt Lukke for Ordene og Segl for Bogen til Endens Tid! Mange skal granske i den, og Kundskaben skal blive stor.«
5 Ket siak a ni Daniel, kimmitaak, ket adda pay iti dua a nakatakder. Nagtakder ti maysa iti daytoy nga igid ti karayan, ket nagtakder met ti maysa iti bangir nga igid ti karayan.
Og jeg, Daniel, skuede, og se, der stod to andre hver paa sin Side af Floden.
6 Kinuna ti maysa kadakuada iti lalaki a nakakawes iti lino, nga adda iti sursurong nga igid ti karayan, “Kasano ti kabayag agingga iti panungpalan dagitoy a nakaskasdaaw a pasamak?
Og den ene spurgte Manden, som bar de linnede Klæder og svævede over Flodens Vande: »Hvor længe varer det, før disse sælsomme Ting er til Ende?«
7 Nangngegko ti lalaki a nakakawes iti lino nga adda iti sursurong nga igid ti karayan - ingngatona sadi langit ti makannawan ken makannigid nga imana ket nagsapata babaen iti sibibiag iti agnanayon nga agpaayto iti maysa a tiempo, dagiti tiempo, ken kagudua, dayta ket tallo ket kagudua a tawen. Inton agpatinggan ti pannakaburburak ti bileg dagiti nasantoan a tattao, malpasto amin dagitoy a banbanag.
Saa hørte jeg Manden i de linnede Klæder, ham, som svævede over Flodens Vande, sværge ved ham, som lever evindelig, idet han løftede begge Hænder mod Himmelen: »Een Tid, to Tider og en halv Tid! Naar hans Magt, som knuser det hellige Folk, er til Ende, skal alle disse Ting fuldbyrdes.«
8 Nangngegko, ngem saanko a naawatan. Isu a sinaludsodko, “Apok, anianto ti pagbanagan amin dagitoy a banbanag?”
Og jeg hørte det, men fattede det ikke; saa spurgte jeg: »Herre, hvad er det sidste af disse Ting?«
9 Kinunana, “Daniel, mapankan, ta naserraan ken naselio-an dagiti sasao agingga iti panungpalan.
Og han svarede: »Gaa bort, Daniel, thi for Ordene er der sat Lukke og Segl til Endens Tid.
10 Adunto ti mapasin-aw, madalusan ken maguguran, ngem agtignayto a sidadangkes dagiti nadangkes. Awanto kadagiti nadangkes ti makaawat, ngem maawatanto dagiti masirib.
Mange skal sigtes, renses og lutres, men de gudløse handler gudløst, og ingen af de gudløse skal forstaa, men det skal de forstandige.
11 Iti tiempo a maikkat ti inaldaw a daton a mapuoran ken ti pannakaisaad ti makarimon a pakaigapuan iti naan-anay a pannakadadael, addanto 1, 290 nga aldaw.
Fra den Tid det daglige Offer ophæves og Ødelæggelsens Vederstyggelighed rejses, skal der gaa 1290 Dage.
12 Nagasat ti tao nga aguray agingga iti panagleppas ti 1, 335 nga aldaw.
Salig er den, der holder ud og oplever 1335 Dage.
13 Masapul nga agtalinaedka iti dalanmo agingga iti panungpalan, ket aginanakanto. Agungarkanto iti lugar a naidutok kenka, iti pagpatinggaan dagiti aldaw.”
Men gaa du Enden i Møde, læg dig til Hvile og staa op til din Lod ved Dagenes Ende!«
