Abụ Ọma 94

1 O Onyenwe anyị, Chineke onye na-abọ ọbọ, o Chineke, onye na-abọ ọbọ, zipụta onwe gị.

Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!

2 Bilie, o Onye Ikpe nke ụwa; kwụghachi ndị nganga ụgwọ ọrụ ruuru ha.

Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!

3 Onyenwe anyị, ọ bụ ruo ole mgbe? Ọ bụ ruo ole mgbe ka ndị na-eme ajọ omume ga-anọgide na-aṅụrị ọṅụ?

Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?

4 Ha na-ekwuwapụ okwu mpako; ndị niile na-eme ajọ ihe jupụtara nʼitu ọnụ.

Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.

5 Ha na-azọpịa ndị gị, O Onyenwe anyị; ha na-emegbu ihe nketa gị.

Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.

6 Ha na-egbu ndị di ha nwụrụ na ndị ọbịa; ha na-egbu ndị na-enweghị nna.

Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.

7 Ha na-asị, “Onyenwe anyị anaghị ahụ ihe ndị a; Chineke Jekọb na-agba nkịtị.”

Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»

8 Lezienụ anya, unu ndị amamihe kọrọ nʼetiti ndị m; unu ndị nzuzu, olee mgbe unu ga-amụta ihe?

Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?

9 Ọ pụtara na onye kpụrụ ntị anaghị anụ ihe? Ọ pụtara na onye kere anya anaghị ahụ ụzọ?

Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?

10 Ọ pụtara na onye na-adọ mba niile aka na ntị agaghị ata ha ahụhụ? Ọ pụtara na onye na-ezi mmadụ ihe enweghị ihe ọmụma?

Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?

11 Onyenwe anyị maara echiche obi mmadụ; ọ maara na ihe mmadụ na-eche nʼobi ya bụ naanị ihe na-enweghị isi.

Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.

12 Onye a gọziri agọzi ka mmadụ ahụ bụ, onye ị na-adọ aka na ntị, O Onyenwe anyị, onye ahụ ị na-akụziri ihe site nʼiwu gị;

Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,

13 ị na-enye ya izuike site nʼụbọchị nsogbu; tutu ruo mgbe a ga-egwuru ndị ajọ omume olulu.

til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.

14 Nʼihi na Onyenwe anyị agaghị ajụ ndị ya; ọ gaghị agbakụta ihe nketa ya azụ.

For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.

15 Ezi omume ga-abụ ntọala ikpe ikpe niile; ndị niile ndị ziri ezi nʼobi ga-agbasokwa ya.

For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.

16 Onye ga-ebiliri m imegide ndị ajọ omume? Onye ga-eguzo nʼọnọdụ m imegide ndị na-eme ajọ ihe?

Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?

17 A sị na Onyenwe anyị abịaghị nyere m aka, agaara m rịị abụ onye nwụrụ anwụ.

Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.

18 Mgbe m kwuru sị, “Ụkwụ m na-agbuchapụ,” ọ bụ ịhụnanya gị, O Onyenwe anyị, kwagidere m.

Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»

19 Mgbe oke nchekasị obi batara nʼime m, nkasiobi gị wetara mkpụrụobi m ọṅụ.

Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.

20 A ga-ejikọta gị na ocheeze ọchịchị ya rụrụ arụ, nke na-eweta mmekpa ahụ site nʼiwu ya?

Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?

21 Ndị ajọ omume na-ejikọta onwe ha imegide ndị ezi omume na-amakwa ndị aka ha dị ọcha ikpe ọnwụ.

Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.

22 Ma Onyenwe anyị a bụrụla ebe mgbaba e wusiri ike nye m, na Chineke m na oke nkume ebe m na-ezere ndụ.

Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.

23 Ọ ga-akwụghachi ha ụgwọ ọrụ kwesiri mmehie ha, lakwaa ha nʼiyi nʼihi ajọ omume ha; Onyenwe anyị Chineke anyị ga-ala ha nʼiyi.

Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.