Abụ Ọma 92

1 Abụ Ọma. Abụ maka ụbọchị izuike. Ọ bụ ihe ziri ezi ito Onyenwe anyị, na iti egwu nye aha gị, gị Onye kachasị ihe niile elu,

(En Salme. En Sang for Sabbatsdagen.) Det er godt at takke HERREN, lovsynge dit navn, du højeste,

2 ikwupụta ịhụnanya gị nʼụtụtụ, na ikwesi ntụkwasị obi gị nʼabalị,

ved Gry forkynde din Nåde, om Natten din Trofasthed

3 jiri ihe iti egwu ụbọ akwara na une bụọrọ gị abụ dị ụtọ.

til tistrenget Lyre, til Harpe, til Strengeleg på Citer!

4 Nʼihi na ị na-eme ka obi dị m ụtọ, site nʼọrụ gị niile, o Onyenwe anyị, Ọ bụ ya mere m ji na-abụ abụ ọṅụ.

Thi ved dit Værk har du glædet mig, HERRE, jeg jubler over dine Hænders Gerning.

5 Lee ka ọrụ gị si dị ukwuu, Onyenwe anyị. Leekwa ụdị echiche miri emi ị na-eche.

Hvor store er dine Gerninger, HERRE, dine Tanker såre dybe!

6 Ndị uche kọrọ amaghị nke a, ndị nzuzu enweghị nghọta,

Tåben fatter det ikke, Dåren skønner ej sligt.

7 ọ bụ ezie na ndị ajọ omume na-etopụta dịka ahịhịa ndị na-emekwa ajọ ihe na-eto na-awasa, a ga-ala ha nʼiyi ruo mgbe ebighị ebi.

Spirer de gudløse end som Græsset, blomstrer end alle Udådsmænd, er det kun for at lægges øde for stedse,

8 Ma gị, O Onyenwe anyị, bụ onye e buliri elu ruo mgbe ebighị ebi.

men du er ophøjet for evigt, HERRE.

9 Nʼezie, ndị iro gị niile, Onyenwe anyị, e ndị iro gị niile ga-ala nʼiyi; ndị niile na-eme ajọ ihe ka a ga-achụsasị.

Thi se, dine Fjender, HERRE, se, dine Fjender går under, alle Udådsmænd spredes!

10 I meela ka mpi m dị elu dịka oke ehi na-akpa ike; awụsala m mmanụ dị mma.

Du har løftet mit Horn som Vildoksens, kvæget mig med den friskeste Olie;

11 Ejirila m anya m abụọ hụ ka e meriri ndị iro m; ejirila m ntị m nụ maka ịla nʼiyi nke ndị iro m afọ tara mmiri.

det fryder mit Øje at se mine Fjender, mit Øre at høre mine Avindsmænd.

12 Ma ndị ezi omume ga-awa igu dịka osisi nkwụ; ha ga-ebukwa ibu dịka osisi ukwu sida nke Lebanọn,

De retfærdige grønnes som Palmen, vokser som Libanons Ceder;

13 nke a kụrụ nʼime ụlọ Onyenwe anyị, ha ga-eto, wasaakwa nʼime ogige Chineke anyị.

plantet i HERRENs Hus grønnes de i vor Guds Forgårde;

14 Ha ga-amị mkpụrụ, ọ bụladị mgbe ha mere agadi. Ha ga-ejupụtakwa nʼahịhịa ndụ,

selv grånende bærer de Frugt, er friske og fulde af Saft

15 na-ekwupụta, “Onyenwe anyị bụ Onye ziri ezi; ọ bụ Oke Nkume m, ọ dịkwaghị ajọ omume dị nʼime ya.”

for at vidne, at HERREN er retvis, min Klippe, hos hvem ingen Uret findes.