Abụ Ọma 82

1 Abụ Ọma Asaf. Chineke na-ewere ọnọdụ ịchị isi nʼetiti ọgbakọ dị ukwuu; ọ na-ekpebi ikpe nʼetiti chi niile.

Ein salme av Asaf. Gud stend i Guds samling; midt imillom gudar held han dom:

2 Ruo ole mgbe ka unu ga-anọgide na-ekpe ikpe na-ezighị ezi? Ruo ole mgbe ka unu ga na-egosi ndị ajọ omume ihuọma? (Sela)

«Kor lenge vil de døma rangt og halda med dei ugudlege? (Sela)

3 Kperenụ ndị na-adịghị ike na ndị na-enweghị nna ikpe ziri ezi; hụnụ na ndị ogbenye na ndị a na-emegbu nwetara ihe ruuru ha.

Døm den ringe og farlause! Lat armingen og den fatige få sin rett!

4 Gbapụtanụ ndị na-adịghị ike na ndị nọ na mkpa; napụta ha site nʼaka ndị ajọ omume.

Berga den ringe og fatige, frels han frå handi åt dei ugudlege!

5 Ha amaghị ihe ọbụla, ha aghọtaghị ihe ọbụla. Ha na-ejegharị nʼọchịchịrị; ntọala niile nke ụwa na-ama jijiji.

Dei veit inkje og skynar inkje, dei ferdast i myrker; alle grunnvollar til jordi ruggar.

6 “Asịrị m, ‘Unu bụ “chi,” unu niile bụ ụmụ ndị ikom nke Onye kachasị ihe niile elu.’

Eg hev sagt: «De er gudar, søner til den Høgste er de alle.»

7 Ma unu ga-anwụ ọnwụ dịka mmadụ ndị ọzọ; unu ga-ada dịka ndị ọchịchị ọzọ.”

Men sanneleg, som menneskje skal de døy, og som ein av hovdingarne skal de falla.»

8 O Chineke, bilie kpee ụwa ikpe, nʼihi na mba niile bụ ihe nketa gị.

Statt upp, Gud, haldt dom yver jordi! For du eig alle heidningar.