Abụ Ọma 38
1 Abụ Ọma Devid. Arịrịọ. Biko, Onyenwe anyị, abarala m mba nʼiwe, maọbụ taa m ahụhụ mgbe iwe gị dị ọkụ.
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 Nʼihi na àkụ gị niile amapuola m ahụ, aka gị adakwasịkwala m, dịka ọ bụ ọkpọ.
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 Nʼihi oke iwe gị, ọ dịghị izuoke dị nʼime anụ ahụ; enweghịkwa m udo nʼime ọkpụkpụ m niile nʼihi mmehie m.
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 Mmetụta ikpe ọmụma m na-adakwasị m dịka ibu arọ nke dị arọ karịa m.
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 Ọnya m na-ere ure na-asọ oyi nʼihi mmehie enweghị uche m.
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 Abụ m onye a nyidara ma kwatukwaa nʼala ogologo ụbọchị niile, ana m agagharị nʼiru ụjụ.
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 Azụ na-egbu m mgbu nke ukwuu ahụ adịghịkwa m.
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 Ume ọbụla adịghịkwa nʼime. Adị m ka onye e gwepịara egwepịa. Ana m asụ ude nʼihi oke ihe mgbu nke obi.
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 O Onyenwe m, ị maara agụụ niile nke na-agụ obi m; ịsụ ude m ezokwaghị ezo nʼebe ị nọ.
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 Obi na-alọ m mmiri, ike na-agwụkwa m, ìhè esitekwala nʼanya m pụọ.
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 Ndị m hụrụ nʼanya na ndị enyi m na-asọ m oyi nʼihi ọnya m, ndị agbataobi m na-anọ m ebe dị anya.
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 Ndị na-achọ igbu m na-esiri m ọnya, ndị ahụ chọrọ imerụ m ahụ na-ekwu maka ihe dakwasịrị m; ogologo ụbọchị niile ha na-agba izuzu aghụghọ.
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 Adị m ka onye ntị chiri, onye na-apụghị ịnụ ihe ọbụla, dịka onye ogbu, onye na-apụghị imeghe ọnụ ya.
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 Adịla m dịka onye na-anaghị anụ ihe, onye ọnụ ya apụghị ịsa okwu.
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 O Onyenwe anyị, ana m eche gị; o Onyenwe m Chineke m, ị ga-aza.
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 Nʼihi na asịrị m, “Ekwela ka ha ṅụrịa ọṅụ nʼisi m; maọbụ bulie onwe ha elu nʼebe m nọ mgbe ụkwụ m na-agbuchapụ.”
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 Nʼihi na lee, ana m achọ ịda ada. Anọkwa m nʼọnọdụ oke mgbu.
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 Ana m ekwupụta mmehie m; mmehie m na-ewute m.
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 Ndị iro m, ndị na-eme ihe ike dị ọtụtụ, ndị na-akpọ m asị, na-enweghị ihe m mere, bara ụba.
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 Ndị na-eji ihe ọjọọ akwụghachi m ezi ihe, na-ebo ebubo megide m nʼagbanyeghị na m na-achọ ime naanị ezi ihe.
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 O Onyenwe anyị, ahapụkwala m; O Chineke m, anọkwala m ebe dị anya.
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Bịa ọsịịsọ inyere m aka Onyenwe m na Onye nzọpụta m.
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
