Abụ Ọma 38
1 Abụ Ọma Devid. Arịrịọ. Biko, Onyenwe anyị, abarala m mba nʼiwe, maọbụ taa m ahụhụ mgbe iwe gị dị ọkụ.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 Nʼihi na àkụ gị niile amapuola m ahụ, aka gị adakwasịkwala m, dịka ọ bụ ọkpọ.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 Nʼihi oke iwe gị, ọ dịghị izuoke dị nʼime anụ ahụ; enweghịkwa m udo nʼime ọkpụkpụ m niile nʼihi mmehie m.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 Mmetụta ikpe ọmụma m na-adakwasị m dịka ibu arọ nke dị arọ karịa m.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 Ọnya m na-ere ure na-asọ oyi nʼihi mmehie enweghị uche m.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 Abụ m onye a nyidara ma kwatukwaa nʼala ogologo ụbọchị niile, ana m agagharị nʼiru ụjụ.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 Azụ na-egbu m mgbu nke ukwuu ahụ adịghịkwa m.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 Ume ọbụla adịghịkwa nʼime. Adị m ka onye e gwepịara egwepịa. Ana m asụ ude nʼihi oke ihe mgbu nke obi.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 O Onyenwe m, ị maara agụụ niile nke na-agụ obi m; ịsụ ude m ezokwaghị ezo nʼebe ị nọ.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 Obi na-alọ m mmiri, ike na-agwụkwa m, ìhè esitekwala nʼanya m pụọ.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 Ndị m hụrụ nʼanya na ndị enyi m na-asọ m oyi nʼihi ọnya m, ndị agbataobi m na-anọ m ebe dị anya.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 Ndị na-achọ igbu m na-esiri m ọnya, ndị ahụ chọrọ imerụ m ahụ na-ekwu maka ihe dakwasịrị m; ogologo ụbọchị niile ha na-agba izuzu aghụghọ.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 Adị m ka onye ntị chiri, onye na-apụghị ịnụ ihe ọbụla, dịka onye ogbu, onye na-apụghị imeghe ọnụ ya.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Adịla m dịka onye na-anaghị anụ ihe, onye ọnụ ya apụghị ịsa okwu.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 O Onyenwe anyị, ana m eche gị; o Onyenwe m Chineke m, ị ga-aza.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 Nʼihi na asịrị m, “Ekwela ka ha ṅụrịa ọṅụ nʼisi m; maọbụ bulie onwe ha elu nʼebe m nọ mgbe ụkwụ m na-agbuchapụ.”
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 Nʼihi na lee, ana m achọ ịda ada. Anọkwa m nʼọnọdụ oke mgbu.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 Ana m ekwupụta mmehie m; mmehie m na-ewute m.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 Ndị iro m, ndị na-eme ihe ike dị ọtụtụ, ndị na-akpọ m asị, na-enweghị ihe m mere, bara ụba.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Ndị na-eji ihe ọjọọ akwụghachi m ezi ihe, na-ebo ebubo megide m nʼagbanyeghị na m na-achọ ime naanị ezi ihe.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 O Onyenwe anyị, ahapụkwala m; O Chineke m, anọkwala m ebe dị anya.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Bịa ọsịịsọ inyere m aka Onyenwe m na Onye nzọpụta m.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
