< Abụ Ọma 130 >
1 Abụ nrigo. O Onyenwe anyị, ọ bụ site nʼebe dị omimi ka m na-ebeku gị akwa.
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2 Onyenwe anyị, nụrụ olu m. Ka ntị gị na-aṅakwa ntị nʼolu arịrịọ m, maka amara.
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3 O Onyenwe anyị, a sị na i detuo mmehie niile, Onyenwe anyị, onye pụrụ iguzo?
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4 Ma ọ bụ nʼaka gị ka mgbaghara mmehie dị; ime ka anyị tụọ gị egwu, ma jeere gị ozi.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5 Ana m echere Onyenwe anyị, mkpụrụobi m na-echekwa ya, ọ bụ nʼokwu ya ka olileanya m dị.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6 Mkpụrụobi m na-echere Onyenwe anyị karịa ndị nche abalị na-echere chị ọbụbọ, e, karịa ndị nche abalị na-echere chị ọbụbọ.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 Ndị Izrel, ka olileanya unu dịrị na Onyenwe anyị, nʼihi na ịhụnanya ya na-adịgide adịgide, nʼaka ya ka nzọpụta zuruoke dịkwa.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8 Ya onwe ya, ga-agbapụta Izrel site na mmehie ya niile.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.