Abụ Ọma 128

1 Abụ nrigo. Ngọzị na-adịrị ndị niile na-atụ egwu Onyenwe anyị, ndị na-aga ije nʼirube isi nye ya.

Ein song til høgtidsferderne. Sæl er kvar den som ottast Herren, som ferdast på hans vegar!

2 Ị ga-eri mkpụrụ ọrụ aka gị; ọtụtụ ngọzị na ihe ịga nke ọma ga-abụ nke gị.

Det dine hender avlar, skal du njota, sæl er du, og det gjeng deg vel.

3 Nwunye gị ga-adị ka osisi vaịnị na-amị mkpụrụ nʼime ụlọ gị; ụmụ gị ndị ikom ga-adịkwa ka ome osisi oliv gburugburu tebul gị.

Kona di er som eit fruktrikt vintre inne i ditt hus; borni dine er som oljekvister kringum bordet ditt.

4 Otu a ka a ga-esi gọzie nwoke ahụ na-atụ egwu Onyenwe anyị.

Sjå, soleis vert den mann velsigna, som ottast Herren.

5 Ka Onyenwe anyị gọzie gị site na Zayọn ụbọchị niile nke ndụ gị; ka i hụkwa ọdịmma Jerusalem,

Herren signe deg frå Sion! sjå med lyst på Jerusalems lukka alle dine livedagar!

6 ka ị dị ndụ hụ ụmụ ụmụ gị. Ka udo dịrị Izrel.

Og måtte du sjå born av dine born! Fred vere yver Israel!