Abụ Ọma 115
1 Ọ bụghị anyị ka ọ dịrị, o Onyenwe anyị, ọ bụghị anyị ka ọ dịrị, kama ọ bụ aha gị ka ebube na-adịrị, nʼihi ịhụnanya gị na ikwesi ntụkwasị obi gị.
Ikkje oss, Herre, ikkje oss, men ditt namn gjeve du æra for di miskunn, for din truskap skuld!
2 Gịnị mere ọtụtụ mba niile nke ụwa ji na-ajụ sị, “Olee ebe Chineke ha nọ?”
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er no deira Gud?»
3 Chineke anyị bi nʼeluigwe. Ọ bụkwa ihe tọrọ ya ụtọ nʼobi ka ọ na-eme.
Vår Gud er då i himmelen, alt det han vil, gjer han.
4 Arụsị ha niile bụ ọlaọcha na ọlaedo ka e ji kpụọ ha, ha bụ ọrụ aka mmadụ.
Deira avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
5 Ha nwere ọnụ ma ha adịghị ekwu okwu, ha nwere anya abụọ ma ha adịghị ahụ ụzọ;
Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje;
6 ha nwere ntị ma ha adịghị anụ ihe, ha nwekwara imi ma ha adịghị anụ isisi ọbụla;
dei hev øyro, men høyrer ikkje, dei hev nos, men luktar ikkje.
7 ha nwere aka, ma ha adịghị emetụ ihe ọbụla aka, ha nwere ụkwụ, ma ha adịghị eje ije; ha enweghị ike iji akpịrị ha mee mkpọtụ ọbụla.
Med sine hender grip dei ikkje, med sine føter gjeng dei ikkje, dei hev ikkje mål i strupen.
8 Ndị na-eme ha ga-adịkwa ka ha. Ndị na-atụkwasị ha obi ga-adịkwa ka ha.
Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
9 Ụmụ Izrel, tụkwasịnụ Onyenwe anyị obi ọ bụ onye inyeaka ha na ọta ha.
Israel, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
10 Ezinaụlọ Erọn, tụkwasịnụ Onyenwe anyị obi. Ọ bụ ya bụ onye inyeaka ha na ọta ha.
Arons hus, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
11 Unu ndị na-atụ egwu ya, tụkwasịnụ Onyenwe anyị obi ọ bụ onye inyeaka ha na ọta ha.
De som ottast Herren, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
12 Onyenwe anyị na-echeta anyị, ọ ga-agọzikwa anyị, ọ ga-agọzi ndị ya bụ Izrel, ọ ga-agọzi ezinaụlọ Erọn,
Herren kom oss i hug, han skal velsigna, han skal velsigna Israels hus, han skal velsigna Arons hus,
13 ọ ga-agọzi ndị niile na-atụ egwu Onyenwe anyị, ma onye nta ma onye ukwu.
han skal velsigna deim som ottast Herren, dei små med dei store.
14 Ka Onyenwe anyị mee ka unu mụbaa, unu na ụmụ unu.
Herren late dykk auka, dykk og dykkar born!
15 Ka Onyenwe anyị onye kere eluigwe na elu ụwa gọzie unu.
Velsigna er de av Herren, han som skapte himmel og jord.
16 Eluigwe niile bụ nke Onyenwe anyị, ọ bụkwa ya nyere ụmụ mmadụ elu ụwa niile.
Himmelen er himmel for Herren, men jordi hev han gjeve menneskjeborni.
17 Ọ bụghị ndị nwụrụ anwụ na-eto Onyenwe anyị, ndị na-arịda nʼebe ịnọ duu;
Dei daude lovar ikkje Herren, ingen av deim som stig ned i stilla.
18 ọ bụ anyị ga-aja Onyenwe anyị mma, site ugbu a ruo mgbe ebighị ebi. Toonu Onyenwe anyị.
Men me skal lova Herren frå no og til æveleg tid. Halleluja!
