< Abụ Ọma 115 >

1 Ọ bụghị anyị ka ọ dịrị, o Onyenwe anyị, ọ bụghị anyị ka ọ dịrị, kama ọ bụ aha gị ka ebube na-adịrị, nʼihi ịhụnanya gị na ikwesi ntụkwasị obi gị.
Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
2 Gịnị mere ọtụtụ mba niile nke ụwa ji na-ajụ sị, “Olee ebe Chineke ha nọ?”
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
3 Chineke anyị bi nʼeluigwe. Ọ bụkwa ihe tọrọ ya ụtọ nʼobi ka ọ na-eme.
Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
4 Arụsị ha niile bụ ọlaọcha na ọlaedo ka e ji kpụọ ha, ha bụ ọrụ aka mmadụ.
Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 Ha nwere ọnụ ma ha adịghị ekwu okwu, ha nwere anya abụọ ma ha adịghị ahụ ụzọ;
De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
6 ha nwere ntị ma ha adịghị anụ ihe, ha nwekwara imi ma ha adịghị anụ isisi ọbụla;
de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7 ha nwere aka, ma ha adịghị emetụ ihe ọbụla aka, ha nwere ụkwụ, ma ha adịghị eje ije; ha enweghị ike iji akpịrị ha mee mkpọtụ ọbụla.
Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
8 Ndị na-eme ha ga-adịkwa ka ha. Ndị na-atụkwasị ha obi ga-adịkwa ka ha.
Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
9 Ụmụ Izrel, tụkwasịnụ Onyenwe anyị obi ọ bụ onye inyeaka ha na ọta ha.
Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10 Ezinaụlọ Erọn, tụkwasịnụ Onyenwe anyị obi. Ọ bụ ya bụ onye inyeaka ha na ọta ha.
Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11 Unu ndị na-atụ egwu ya, tụkwasịnụ Onyenwe anyị obi ọ bụ onye inyeaka ha na ọta ha.
I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
12 Onyenwe anyị na-echeta anyị, ọ ga-agọzikwa anyị, ọ ga-agọzi ndị ya bụ Izrel, ọ ga-agọzi ezinaụlọ Erọn,
Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
13 ọ ga-agọzi ndị niile na-atụ egwu Onyenwe anyị, ma onye nta ma onye ukwu.
han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
14 Ka Onyenwe anyị mee ka unu mụbaa, unu na ụmụ unu.
Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
15 Ka Onyenwe anyị onye kere eluigwe na elu ụwa gọzie unu.
Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
16 Eluigwe niile bụ nke Onyenwe anyị, ọ bụkwa ya nyere ụmụ mmadụ elu ụwa niile.
Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
17 Ọ bụghị ndị nwụrụ anwụ na-eto Onyenwe anyị, ndị na-arịda nʼebe ịnọ duu;
De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
18 ọ bụ anyị ga-aja Onyenwe anyị mma, site ugbu a ruo mgbe ebighị ebi. Toonu Onyenwe anyị.
men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!

< Abụ Ọma 115 >