< Abụ Ọma 107 >

1 Keleenụ Onyenwe anyị, nʼihi na ọ dị mma; ịhụnanya ya na-adịgide ruo mgbe ebighị ebi.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Ka ndị niile Onyenwe anyị gbapụtara kwuo otu a, ndị niile ọ gbapụtara site nʼaka onye kpọrọ ha asị,
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 ndị ọ kpọlatara site nʼala niile dị iche iche, site nʼọwụwa anyanwụ na ọdịda anyanwụ, site nʼugwu na ndịda.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Ụfọdụ wagharịrị nʼọzara, ala nke tọgbọrọ nʼefu, ha enweghị ike ịchọta ụzọ nke ga-eduba ha nʼobodo ebe ha ga-ebi.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Agụụ gụrụ ha, akpịrị kpọkwara ha nkụ, olileanya gwụrụ ha nʼobi.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị, nʼime nsogbu ha, ọ napụtakwara ha site na mkpagbu ha niile.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 O duuru ha nʼụzọ ziri ezi baa nʼobodo ha ga-ebi.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 nʼihi na o jirila ọtụtụ ezi ihe nyejuo ndị agụụ na-agụ afọ meekwa ka onye akpịrị na-akpọ nkụ ṅụjuo afọ.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Ụfọdụ nọdụrụ ala nʼọchịchịrị na nʼọnọdụ oke ihe mwute nke obi, ndị nọ nʼụlọ mkpọrọ na-ata ahụhụ ndị e ji mkpọrọ igwe kee ha agbụ,
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 nʼihi na ha nupuru isi megide okwu niile nke Chineke ma lelikwaa ndụmọdụ niile nke Onye kachasị ihe niile elu.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Nʼihi ya, Chineke mere ka ha hụjuo anya site nʼịdọgbu onwe ha nʼọrụ, ha sụrụ ngọngọ daa, ma ọ dịghị onye ọbụla nyeere ha aka ibilite ọtọ.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị nʼime nsogbu ha, ọ zọpụtara ha site na mkpagbu ha niile.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 O mere ka ha site nʼọchịchịrị na oke ihe mwute nke obi pụta. O tijikwara agbụ ha niile.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya, nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 nʼihi na o tijisiela ọnụ ụzọ ama niile e ji bronz kpụọ gbujiekwa mkpọrọ ịkpọchi ụzọ niile e ji igwe kpụọ.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Ụfọdụ ghọrọ ndị nzuzu site na nnupu isi taakwa ahụhụ nʼihi njehie ha niile.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Ihe oriri ọbụla ghọọrọ ha ihe rụrụ arụ ha bịakwara ọnụ ụzọ ama ọnwụ nso.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị nʼime nsogbu ha ọ zọpụtara ha site na mkpagbu ahụ niile.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 O zipụrụ okwu ọnụ ya, gwọọ ha; ọ napụtara ha site nʼili.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 Ka ha chụọ aja ekele nye ya jirikwa ọtụtụ abụ ọṅụ kwupụta banyere ọrụ ya niile.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Ụfọdụ ji ụgbọ mmiri na-ejegharị nʼelu oke osimiri; ha bụ ndị na-azụ ahịa ma na-ebugharịkwa ngwa ahịa nʼelu oke osimiri.
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 Ha hụrụ ọrụ niile nke Onyenwe anyị, ọtụtụ ọrụ ebube ya nʼogbu mmiri.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 Nʼihi na o kwuru okwu mere ka oke ifufe kuo nke buliri ebili mmiri elu.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Ha bụ ndị e buliri nnọọ ezigbo elu, ma budatakwa ruo ogbu mmiri niile; nʼọnọdụ ihe egwu ahụ, obi lọrọ ha mmiri.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Ha na-adagharị, na-aṅagharịkwa dịka ndị ṅụbigara mmanya oke. Mmụta ha banyere ịnya ụgbọ mmiri adịghị enyekwara ha aka nʼoge dị otu a.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị nʼime nsogbu ha, o mere ka ha pụta na mkpagbu ahụ niile.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 O mere ka oke ifufe dere duu; o mekwara ka ebili mmiri nke oke osimiri dajụọ.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Ha ṅụrịrị ọṅụ mgbe ọ dajụrụ, o duuru ha ruo ebe ha na-aga nʼudo.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Ka ha bulie ya elu nʼetiti ọgbakọ ukwu ụmụ mmadụ ma tookwa ya na nzukọ ndị okenye.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Ọ na-eme ka iyi ghọọ ọzara; na-emekwa ka ebe mmiri si asọpụta ghọọ ala kpọrọ nkụ.
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 Ọ na-eme ka ala na-amị mkpụrụ hiri nne ghọọ ọzara, nʼihi ajọ omume nke ndị bi nʼime ya.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Ọ na-eme ka ọzara ghọọ ala nke ọdọ mmiri jupụtara mee ka ala akọrọ ghọọ isi iyi nke na-asọ asọ;
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 ebe ahụ ka ọ kpọbatara ndị agụụ na-agụ ka ha biri, ebe ahụ ka ha wuru obodo ebe ha ga-ebi.
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 Ha ghara mkpụrụ nʼubi ha dị iche iche, kụọkwa ọtụtụ ubi vaịnị ndị mịrị mkpụrụ dị ukwuu;
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 ọ gọziri ha, ọnụọgụgụ ha bakwara ụba, o mekwara ka anụ ụlọ ha mụbaa.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Mgbe ahụ, ọnụọgụgụ ha adịghịkwa ka ọ dị na mbụ, ha bụ ndị e ji mkpagbu na ihe ndakwasị na iru ụjụ wedata nʼala;
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 onye ahụ na-eleda ndị na-achị achị anya mere ka ha wagharịa nʼọzara, ebe ụzọ na-adịghị.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Ma ọ na-anapụta ndị mkpa na-akpa site na nhụju anya ha, mee ka ezinaụlọ ha mụbaa dịka igwe anụ ụlọ.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Ndị ezi omume na-ahụ ya na-aṅụrị ọṅụ, ma ndị ajọ omume na-emechi ọnụ ha nọọ duu.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Onye ọbụla maara ihe ga-echezi echiche banyere ihe ndị a, ma tuleekwa ọrụ ịhụnanya Onyenwe anyị nke dị ukwuu.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.

< Abụ Ọma 107 >