Abụ Ọma 103
1 Abụ Ọma Devid. Mkpụrụobi m, too Onyenwe anyị; ka ihe niile dị nʼime m too aha nsọ ya.
Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
2 Mkpụrụobi m, too Onyenwe anyị; echefukwala mmeso ọma ya niile,
Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
3 ọ bụ ya na-agbaghara gị mmehie gị niile; na-agwọkwa gị ọrịa gị niile,
Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
4 onye na-agbapụta ndụ gị site nʼolulu werekwa ịhụnanya na ọmịiko kpukwasị gị dịka okpueze,
han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
5 onye na-eji ezi ihe na-emejupụta ọchịchọ gị niile, ka oge okorobịa gị bụrụ ihe a gbanwere dịka nke ugo.
han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
6 Onyenwe anyị na-arụ ọrụ ezi omume, na-ekpe ikpe ziri ezi nye ndị a na-emegbu emegbu.
Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
7 O mere ka Mosis mata ụzọ ya, mekwaa ka ụmụ Izrel mara ọrụ ya dị iche iche:
Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
8 Onyenwe anyị nwere obi ọmịiko na-emekwa amara. Ọ dịghị ewe iwe ọsịịsọ, o jupụtara nʼịhụnanya.
Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9 Iwe ya anaghị adịgide ruo mgbe ebighị ebi, ọ bụghị oge niile ka ọ na-anọgide na-ata mmadụ ụta;
Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
10 ọ bụghị dịka mmehie anyị si dị ka ọ na-emeso anyị, ọ dịghị akwụghachi anyị dịka ajọ omume anyị si dị.
Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
11 Nʼihi na dịka eluigwe si dị elu karịa ụwa, otu a ka ịhụnanya ya si dị ukwuu nʼebe ndị na-atụ egwu ya nọ.
For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
12 Dịka ọwụwa anyanwụ si dị anya, site nʼọdịda anyanwụ, otu a ka o sirila mee ka mmehie anyị niile dịrị anya site nʼebe anyị nọ.
So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
13 Dịka nna si enwe obi ebere nʼebe ụmụ ya nọ, otu a ka Onyenwe anyị si enwe obi ebere nʼebe ndị na-atụ egwu ya nọ,
Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
14 nʼihi na ya onwe ya maara otu e si kpụọ anyị, ọ na-echeta na anyị bụ aja.
For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
15 Ebe mmadụ nọ, ụbọchị ya niile dị ka ahịhịa, ọ na-etopụta, na-awasa dịka okoko osisi ọhịa,
Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
16 ifufe na-efesi ya ike, ọ na-adakwa, adịghị echetakwa ya nʼọnọdụ mbụ ya.
Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
17 Ma ịhụnanya Onyenwe anyị na-adịgide site nʼebighị ebi ruo ebighị ebi nʼetiti ndị na-atụ egwu ya. Ezi omume ya na-adịgidekwara ụmụ ụmụ ha,
Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
18 nye ndị ahụ niile na-edebe ọgbụgba ndụ ya na ndị na-echeta irubere ụkpụrụ ya isi.
mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 Onyenwe anyị emeela ka ocheeze ya guzosie ike nʼeluigwe, alaeze ya na-achị ihe niile.
Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
20 Toonu Onyenwe anyị, unu ndị mmụọ ozi ya, unu ndị dị ike ndị na-eme ihe ọ chọrọ, na-erubere okwu ya isi.
Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
21 Toonu Onyenwe anyị unu usuu ndị agha ya niile; unu ndị na-ejere ya ozi, ndị na-eme uche ya.
Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
22 Toonu Onyenwe anyị, ọrụ aka ya niile nʼebe ọbụla ọ na-achị. Mkpụrụobi m, too Onyenwe anyị.
Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
