Ilu 9
1 Amamihe ewuola ụlọ ukwu ya nʼelu ogidi asaa.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 O doziela oriri ya nʼusoro, o gbuola anụ ya, gwaakwa mmanya.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 O zipụkwala ndị ozi ya ka ha gaa kpọọ mmadụ niile, site nʼebe dị elu nke obodo ka ha nọ na-akpọ oku na-asị,
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 “Bịanụ nʼụlọ m, unu ndị niile na-enweghị uche” Ma nye ndị amamihe kọrọ, ọ na-asị,
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 “Bịanụ, rie nri m, ṅụọkwa mmanya m gwakọtara.
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Hapụnụ ụzọ enweghị uche unu, ka unu were dị ndụ; gbasokwanụ ụzọ mmụọ ịghọta ihe.”
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 Onye ọbụla na-adọ onye na-akwa emo aka na ntị na-ewetara onwe ya nlelị; onye na-abara mmadụ ọjọọ mba na-enweta nkọcha.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Abarala ndị na-akwa emo mba, ma ọ bụghị ya, ha ga-akpọ gị asị; baara ndị maara ihe mba, ha ga-ahụ gị nʼanya.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Kuziere onye maara ihe ihe o kwesiri ịmụta, ọ ga-ama ihe karịa, kuziere onye ziri ezi ihe ọ ga-atụkwasị ihe ọ mụtara nʼamamihe ya.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 Nʼihi na ịtụ egwu Onyenwe anyị bụ mmalite amamihe, inwe ihe ọmụma banyere onye Nsọ ahụ bụkwa nghọta.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 Nʼihi na ọ bụ site na amamihe, ka ụbọchị gị ga-adị ogologo. A ga-etinyekwara gị ọtụtụ afọ na ndụ gị.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 Ị bụrụ onye nwere amamihe, amamihe gị ga-abara gị uru, ma ị bụrụ onye na-akwa emo, naanị gị ga-ata ahụhụ ya.
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 Nwanyị dị nzuzu na-eme mkpọtụ, o nweghị uche; ihere adịghịkwa eme ya.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 Ọ na-anọ ọdụ nʼọnụ ụzọ ụlọ ya, nʼelu oche nʼebe dịkarịsịrị elu nʼobodo,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 na-akpọ ndị na-aga nʼụzọ oku, bụ ndị na-aga mkpa ha,
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 “Ka ndị niile amamihe kọrọ bịa nʼụlọ m.” Ọ na-asịkwa ndị na-enweghị uche,
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 “Mmiri e zutere nʼohi na-atọ ụtọ, nri e riri na nzuzo na-atọkarịkwa nʼụtọ.”
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
