< Ilu 16 >
1 Mmadụ nwere ike pịa ihe ọ chọrọ ime, ma okwu ikpeazụ ga-esi nʼọnụ Onyenwe anyị.
Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 Ụzọ niile nke mmadụ dị ọcha nʼanya ya, ma Onyenwe anyị na-atule ebumnobi niile nke mmadụ.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
3 Were ọrụ gị niile nyefee nʼaka Onyenwe anyị, ọ ga-eme ka ha gaa nʼihu.
Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 Onyenwe anyị na-eme ka ihe niile rụpụta ebumnuche ya, o bụladị ndị mmebi iwu ka e debere maka ụbọchị mbibi.
Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 Onyenwe anyị kpọrọ ndị nwere obi dị mpako asị. Mara nke a nke ọma: Ha aghaghị ịta ahụhụ.
Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
6 Ọ bụ site nʼịhụnanya na eziokwu ka eji ekpuchi mmehie; ọ bụkwa site nʼegwu Onyenwe anyị ka mmadụ ji agbanarị mmehie.
Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 Mgbe ụzọ mmadụ na-agbaso na-atọ Onyenwe anyị ụtọ, ọ na-eme ka mmadụ ahụ na ndị iro ya dị nʼudo.
Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
8 Ọ dị mma inwe ihe nta nʼezi omume karịa inwe ọtụtụ uru nʼụzọ ikpe na-ezighị ezi.
Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
9 Anyị nwere ike pịa ọpịpịa nʼobi anyị, maọbụ Onyenwe anyị na-edu ije anyị.
Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
10 Egbugbere ọnụ eze na-ekwu okwu sitere na-ezi nghọta, ọnụ ya adịghị ekpe ikpe na-ezighị ezi.
Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
11 Ihe ọtụtụ ziri ezi na ihe niile ha nʼotu dịrị Onyenwe anyị, ihe niile e ji atụ ihe dị nʼime akpa bụ ya mere ha.
Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
12 Ndị eze kpọrọ ime ihe na-adịghị mma asị, nʼihi na site nʼezi omume ka ocheeze ji eguzosi ike.
Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
13 Ndị eze na-enwe mmasị nʼegbugbere ọnụ na-ekwu eziokwu, ha na-agụ onye na-ekwu eziokwu dị ka ezi mmadụ.
Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
14 Iwe eze bụ onyeozi nke ọnwụ. Onye maara ihe ga-eme ka ọ dajụọ.
Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
15 Mgbe ọchị dị nʼihu eze ọ na-ewetara onye hụrụ ya ndụ, ihuọma ya dị ka igwe ojii na-eweta mmiri ozuzo.
I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
16 Ọ ka mma inwe amamihe na mmụọ ịghọta ihe karịa inwe ọlaọcha na ọlaedo.
Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
17 Ụzọ dị larịị nke onye ziri ezi bụ iwezuga onwe ya pụọ nʼihe ọjọọ, ndị na-echebe ụzọ ha niile na-echebekwa ndụ ha.
Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
18 Nganga na-eweta ịla nʼiyi, mpako na-ewetakwa ọdịda.
Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
19 Ọ ka mma ịbụ onye ogbenye nwere obi umeala karịa ịbụ onye nganga, na onye so ndị nganga keta oke nʼihe ha kwatara nʼagha.
Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
20 Onye ọbụla na-aṅa ntị na ndụmọdụ ka ihe na-agara nke ọma, onye a gọziri agọzi bụ onye ahụ nke na-atụkwasị Onyenwe anyị obi.
Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
21 A na-amata onye nwere uche site nʼụdị nghọta o nwere. Okwu dị ụtọ na-eme ka mmadụ mụta ihe nke ọma.
Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
22 Inwe uche bụ isi iyi ndụ nye ndị niile nwere ya, ma enweghị uche na-ewetara ndị nzuzu ntaramahụhụ.
Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
23 Obi onye maara ihe na-eme ka e tinye uche nʼokwu ọnụ ya, egbugbere ọnụ ha na-emekwa ka mmụta gaa nʼihu.
Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
24 Okwu dị nro na-atọ ụtọ ka mmanụ aṅụ, ọ na-atọ mkpụrụobi ụtọ, na-enyekwa ọkpụkpụ ahụ ike.
Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
25 Ọ dị ụzọ nke ziri ezi nʼanya mmadụ, ma nʼikpeazụ ọ na-eduba nʼọnwụ.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
26 Agụụ ihe oriri nke onye ọrụ na-arụpụtara ya ọrụ; agụụ na-akpali mmụọ ya ịga nʼihu.
Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
27 Ndị ọjọọ na-atụpụta echiche ọjọọ, egbugbere ọnụ ha dị ka ọkụ nke na-ekpochapụ ahụ.
Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
28 Onye na-emebi iwu na-agbasa ise okwu; ha na-akpali nsogbu, na-ekewa enyi na enyi.
Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
29 Ndị ọjọọ na-arafu ndị agbataobi ha, na-edubakwa ha nʼụzọ ga-ewetara ha mbibi.
Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
30 Onye ji ikuanya ya ekwu okwu na-atụ atụmatụ ọjọọ, onye na-atabi egbugbere ọnụ ya abụọ ekpebiela ime mmehie.
Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
31 Isi awọ bụ okpueze nke mara mma, a na-enweta ya nʼụzọ ezi omume.
Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
32 Onye na-adịghị ewe iwe ọsịịsọ karịrị onye a maara aha ya. Onye nwere ogologo ntachiobi karịrị onye na-adọta obodo nʼagha.
Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
33 A na-efe nza, nʼihi ịchọpụta uche Onyenwe anyị, maọbụ Chineke nʼonwe ya na-ekpebi ihe a ga-efeta na nza ahụ.
Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.