Job 37
1 “Nʼihi nke a, obi m na-ama jijiji, na-amali elu site nʼọnọdụ ya.
For dette bivrar hjarta mitt og lyfter seg frå staden sin.
2 Gee ntị! Gee ntị nụrụ ụda olu ya, na ụzụ nke si nʼọnụ ya apụta.
Å, høyr på harmen i hans røyst, den dun som dundrar or hans munn!
3 Ọ na-atọpụ amụma ya ka ọ na-ejeru nʼokpuru eluigwe niile, ọ na-ezisakwa ya ebe niile ụwa sọtụrụ.
Det fer burt under himmelkvelv, men elden skin til heimsens endar.
4 Nke a gasịa, ihe ọzọ na-eso ya bụ mbigbọ nke olu ike ya; ụda olu ya na ada ụda dịka egbe eluigwe, mgbe olu ahụ dara dakwasị, ọ naghị egbochi amụma igbu egbu.
So burar røysti etterpå, han torar med sitt stolte mod, og ljoni held han ikkje att når røysti si han ljoma let.
5 Nʼụzọ dị ebube ka olu Chineke si ada dịka egbe eluigwe; ọ na-eme ọtụtụ ihe ukwuu nke anyị na-apụghị ịghọta.
Gud torar underfullt med røysti, gjer storverk som me ei kann skyna.
6 Nʼihi na ọ bụ ya na-agwa snoo okwu sị: ‘Daa nʼelu ala,’ na-agwakwa mmiri ozuzo okwu sị, ‘Zoo nnukwu mmiri ozuzo.’
Han snøen byd: «Fall ned til jord!» Til regnet og, sitt sterke silregn.
7 Ka mmadụ o kere mata akaọrụ ya; ọ na-emekwa ka mmadụ ọbụla kwụsị ịdọgbu onwe ya nʼọrụ.
Han stengjer av for mannehand, so all hans skapning læra må.
8 Ụmụ anụmanụ bi nʼọhịa na-agbaba zoo onwe; ha na-anọgide nʼebe obibi ha.
Villdyri gjeng til sine hi og kvilar på sin legestad.
9 Oke ifufe na-esite nʼụlọ ya na-abịa, oyi na-esitekwa nʼikuku na-agbasa agbasa.
Or inste kammer kjem det storm, og kulde ut av vindarne.
10 Iku ume Chineke na-emepụta mkpụrụ mmiri, ogbu mmiri na-akpụkọtakwa.
Utav Guds ande gustar frost, dei vide vatni kjem i tvang.
11 Ọ na-eme ka igwe ojii jupụta na mmiri; na-eme ka amụma gbuo nʼime igwe ojii.
Han lastar skyi og med væta og breider sine elding-skyer,
12 Site na ntụziaka ya ka ha na-echigharị onwe ha gburugburu imezu ihe ọbụla ọ chọrọ ka ha mee nʼelu ụwa niile.
og hit og dit dei hastar fram, og skifter leid som han det vil og set i verk det som han byd, utyver vide jordheims-kringen;
13 Ọ na-ewebata igwe ojii maka ịta ndị mmadụ ahụhụ, na-eweta ya maka ime ka mmiri zokwasị elu ala igosi ịhụnanya ya.
anten til ris, når jordi treng det, ell’ og med nåde lyt dei råka.
14 “Job, gee ntị. Tulee ọrụ ebube niile Chineke na-arụ.
Job, lyd på dette, statt no still, gjev gaum på undri Gud hev gjort!
15 Ị maara otu Chineke si achịkọta igwe ojii na-eme ka amụma gbuo?
Veit du når Gud deim segjer fyre, og let sitt ljos or skyi skina?
16 Ị maara otu Chineke si kwụba igwe ojii na mbara eluigwe, nke bụ ọrụ ebube onye ihe ọmụma ya zuruoke?
Veit du vel korleis skyi sviv, um underi åt den Allvise?
17 Gị onye uwe i yi nʼahụ na-ekpo gị ọkụ mgbe ụwa dere jii nʼihi ifufe na-esite na ndịda na-abịa,
Du som i heite klæde styn, når jordi brenn i sunnanvind?
18 ị pụrụ iso ya tụsaa mbara eluigwe nke dị ike dịka enyo bronz a wụrụ awụ?
Gjer du med honom himmelkvelven, som er so fast som støypte spegel?
19 “Gwa anyị ihe anyị ga-azaghachi ya; ebe ọ bụ na anyị apụghị ido okwu anyị nʼusoro nʼihi ọchịchịrị nke anyị nọ nʼime ya.
Lær oss, kva me skal segja honom! Me tegja lyt for berre myrker.
20 A ga-agwa ya na m nwere okwu? Ọ dị mmadụ ọbụla ga-achọ ka e loda ya?
Skal han få melding at eg talar? Vil nokon ynskja seg å tynast?
21 Ugbu a, ọ dịghị mmadụ ọbụla pụrụ ilekwasị anyanwụ anya ka ọ na-achake na mbara igwe, mgbe ifufe ji ngwangwa gabiga mee ka o nwuo ọcha.
No kann ein ikkje ljoset sjå, um enn det klårt på himmeln skin, men vinden sopar skyi burt.
22 Nʼugwu ka ebube na-enwu dịka ọlaedo si apụta; Chineke na-eji ebube dị egwu na-abịa.
Langt nordanfrå kjem gullet hit, ein fælsleg glans ligg yver Gud.
23 Onye pụrụ ime ihe niile bụ onye anyị na-enweghị ike chọta. Ike ya dị ukwuu, nʼikpe ikpe ya ziri ezi na ezi omume ya bara ụba, ọ naghị emegbu mmadụ.
Til Allvald kann me ikkje nå, til han som er so stor i magt; men rett og rettferd ei han krenkjer.
24 Ya mere, ụmụ mmadụ na-atụ egwu ya, ọ bụ na o nweghị nsọpụrụ nye ndị niile obi ha maara ihe?”
Difor ber folket age for han, han ansar ingen sjølvklok mann.»
