Job 29

1 Job gakwara nʼihu nʼokwu ya sị:

Då heldt Job fram med talen sin og sagde:

2 “Ọ gaara adị m nọọ mma ma a sị na m ga-adị dịka m dị nʼọnwa ole na ole gara aga, dịka ụbọchị ndị ahụ mgbe Chineke na-elekọta m,

«Å, var eg som i fordums måna’r, som den gong Gud mi verja var,

3 mgbe oriọna ya na-achakwasị m nʼisi ìhè ya ka m ji jee ije nʼọchịchịrị.

då yver meg hans lampa skein, som lyste meg i myrkret fram,

4 Ewoo, otu ihe dịịrị nʼụbọchị ihe na-agara m nke ọma, mgbe mmekọrịta mụ na Chineke mere ka ụlọ m bụrụ ebe a gọziri agọzi,

slik som eg var i mogne manndom, då Gud var ven i huset mitt,

5 mgbe Onye pụrụ ime ihe niile nọnyeere m na mgbe ụmụ m nọkwa m gburugburu,

då Allvald endå med meg var, og mine born eg kring meg såg,

6 mgbe ụzọ m jupụtara na mmiri ara ehi rahụrụ arahụ, mgbe nkume na-awụpụtara m mmanụ oliv dịka mmiri na-asọ asọ.

då eg i fløyte foten tvådde, og olje rann av fjellet nær meg,

7 “Mgbe m na-apụ nʼọnụ ụzọ ama obodo were ọnọdụ m nʼama.

då eg til porten steig i byen, og sessen min på torget tok!

8 Ụmụ okorobịa na-ahụ m wezuga onwe ha, ndị okenye na-ahụkwa m ma guzo nʼụkwụ ha;

Ungdomen såg meg, løynde seg; dei gamle reiste seg og stod;

9 ndịisi ọchịchị obodo na-akwụsị ikwu okwu ma were aka ha kpuchie ọnụ ha;

hovdingar stogga midt i talen og lagde handi på sin munn;

10 olu ndị a na-asọpụrụ na-adakwa jụụ, ire ha na-araparakwa ha nʼakpo ọnụ.

og røysti tagna hjå dei gjæve, og tunga seg til gomen kleimde;

11 Nʼoge ahụ, onye ọbụla nụrụ olu m na-ekwu ihe dị mma banyere m, ndị hụkwara m na-agba ama ọma maka m.

dei som meg høyrde, sælka meg, og dei som såg meg, vitna for meg.

12 Nʼihi na anapụtara m ndị ogbenye na-eti mkpu enyemaka, napụtakwa ndị mgbei na-enweghị ndị enyemaka.

Eg berga arming når han ropa, og farlaus som var utan hjelp;

13 Onye nọ nʼọnụ ọnwụ gọziri m; emekwara m ka obi nwanyị di ya nwụrụ bụọ abụ.

velsigning fekk eg frå forkomne, og enkjor fekk eg til å jubla.

14 Ana m eyikwasị ezi omume dịka uwe, ikpe ziri ezi bụ uwe mwụda m na akwa okike nke isi m.

Rettferd var min, eg hennar bunad; rett var mi kappa og mi kruna.

15 Abụ m anya nye onye ìsì, bụrụkwa ụkwụ nye onye ngwụrọ.

Eg for den blinde auga var, og føter var eg for den halte.

16 Abụ m nna nke onye nọ na mkpa; bụrụkwa onye gbalịrị ịhụ na ndị ọbịa natara ikpe ziri ezi.

Ein far eg var for fatigfolk; eg for ukjende saki granska.

17 Etijiri m ikiri eze nke ndị ajọ omume, si otu a napụta ndị ha na-achọ ịdọgbu.

På brotsmann tennerne eg knekte, reiv fengdi utor gapet hans.

18 “Echere m sị, ‘Aga m anwụ nʼụlọ nke aka m, na ụbọchị m ga-abakwa ụba dịka aja dị nʼala.

Eg sagde: «I reiret skal eg døy, med dagar talrike som sand.

19 Mgbọrọgwụ m ga-eto rịda na mmiri, na igirigi ga-adakwasịkwa nʼalaka m abalị niile.

Til roti mi skal vatnet trengja, dogg bu ved natt på greini mi;

20 Nsọpụrụ m ga-adịgide ọhụrụ nʼime m, ụta m ga-adịgidekwa ọhụrụ nʼaka m.’

mi æra held seg frisk hjå meg, bogen vert ny handi mi.»

21 “Ụmụ mmadụ na-eji oke olileanya na-ege m ntị, ha na-ederekwa duu ịnụrụ ndụmọdụ m.

Dei høyrde ventande på meg, og lydde stilt på rådi mi.

22 Mgbe m kwụsịrị okwu, ha anaghị ekwukwa ọzọ. Okwu m na-ada juu na ntị ha.

Og ikkje la dei mot mitt ord, min tale draup ned yver deim.

23 Ha na-echerekwa m dịka e si echere mmiri ozuzo, na-aṅụkwa okwu m dịka ala si aṅụ mmiri ozuzo nʼọkọchị.

På meg dei bia som på regn, ja, som vårregn opna munnen.

24 Mgbe m miiri ha ọnụ ọchị, ha adịghị ekwenye ya; ìhè nke ihu m dị oke mkpa nye ha.

Eg smilte til mismodige, mitt andlit fekk dei ikkje myrkt.

25 Ọ bụ m na-ahọpụtara ha ụzọ, na-anọdụ dịka onyeisi ha; ebiri m dịka a ga-asị na m bụ onye eze nʼetiti ndị agha ya; na dịka onye na-akasị ndị na-eru ụjụ obi.

Når eg deim vitja, sat eg fremst, sat som ein konge i sin herflokk, lik ein som trøystar syrgjande.