< Job 11 >
1 Mgbe ahụ, Zofa onye Neama zara sị:
Saa tog Na'amatiten Zofar til Orde og sagde:
2 “Ọ dịghị nzaghachi dịịrị ọtụtụ okwu niile ndị a? A ga-agụ onye ekwurekwu a dịka onye ikpe na-amaghị?
Skal en Ordgyder ej have Svar, skal en Mundheld vel have Ret?
3 Okwu efu gị ndị a ha ga-eme ka mmadụ gba nkịtị? Ọ bụ na ọ dịghị onye ga-abara gị mba mgbe ị na-akwa emo?
Skal Mænd vel tie til din Skvalder, skal du spotte og ikke faa Skam?
4 Ị na-asị Chineke, ‘Okwukwe m enweghị ntụpọ, adịkwa m ọcha nʼanya gị.’
Du siger: »Min Færd er lydeløs, og jeg er ren i hans Øjne!«
5 Ọ ga-adị m nnọọ mma ma a si na Chineke ga-ekwu okwu, na ọ ga-asaghe egbugbere ọnụ ya imegide gị.
Men vilde dog Gud kun tale, oplade sine Læber imod dig,
6 Kpugheere gị ihe nzuzo niile nke amamihe, nʼihi na ezi amamihe nwere akụkụ abụọ. Mara nke a: Chineke echefuola ụfọdụ mmehie gị.
kundgøre dig Visdommens Løndom, thi underfuld er den i Væsen; da vilde du vide, at Gud har glemt dig en Del af din Skyld!
7 “I nwere ike ịchọpụta ihe omimi Chineke? I nwere ike ịnwapụta nsọtụ nke Onye pụrụ ime ihe niile?
Har du loddet Bunden i Gud og naaet den Almægtiges Grænse?
8 Ha dị elu karịa eluigwe, gịnị ka ị pụrụ ime? Ha dị ogbu karịa ala ili, gịnị ka ị pụrụ ịma? (Sheol )
Højere er den end Himlen — hvad kan du? Dybere end Dødsriget — hvad ved du? (Sheol )
9 Ọtụtụ ha dị ogologo karịa ụwa, dị obosara karịa oke osimiri.
Den overgaar Jorden i Vidde, er mere vidtstrakt end Havet.
10 “Ọ bụrụ na ọ bịa tụba gị nʼime ụlọ mkpọrọ, kpọkọta ndị ikpe, onye ga-egbochi ya?
Farer han frem og fængsler, stævner til Doms, hvem hindrer ham?
11 Nʼezie, ya onwe ya na-amata ndị nduhie, mgbe ọ hụrụ ajọ ihe, ọ bụ na ọ dịghị amatakwa ya?
Han kender jo Løgnens Mænd, Uret ser han og agter derpaa,
12 Onye nzuzu ga-aghọ onye maara ihe naanị mgbe nwa ịnyịnya ibu ọhịa mụrụ ghọrọ mmadụ.
saa tomhjernet Mand faar Vid, og Vildæsel fødes til Menneske.
13 “Ma ọ bụrụ na i were obi gị nye ya, setịpụ aka gị abụọ nye ya,
Hvis du faar Skik paa dit Hjerte og breder dine Hænder imod ham,
14 ọ bụrụ na i wezuga mmehie nke dị gị nʼaka, ghara ikwe ka ihe ọjọọ dịrị nʼụlọ ikwu gị
hvis Uret er fjern fra din Haand, og Brøde ej bor i dit Telt,
15 mgbe ahụ, ihere agaghị eme gị iwelite ihu gị, ị ga-eguzokwa chịm na-atụghị egwu.
ja, da kan du lydefri løfte dit Aasyn og uden at frygte staa fast,
16 Nʼezie ị ga-echefukwa nsogbu gị, na-echeta ya dịka mmiri gabigara agabiga.
ja, da skal du glemme din Kvide, mindes den kun som Vand, der flød bort;
17 Ndụ gị ga-amụke karịa etiti ehihie, ọchịchịrị ya ga-adịkwa ka ụtụtụ.
dit Liv skal overstraale Middagssolen, Mørket vorde som lyse Morgen.
18 Ị ga-anọkwa nʼudo nʼihi na olileanya dị; ị ga-elegharịkwa anya gburugburu gị zuo ike na-atụghị ụjọ.
Tryg skal du være, fordi du har Haab; du ser dig om og gaar trygt til Hvile,
19 Ị ga-edina ala na-atụghị egwu onye ọbụla, ọtụtụ ndị mmadụ ga-achọ ịnata amara nʼihu gị.
du ligger uden at skræmmes op. Til din Yndest vil mange bejle.
20 Ma anya ndị na-emebi iwu ga-ada, ha agaghị achọta ụzọ mgbapụ; olileanya ha ga-abụ nkubi ume nke ọnwụ.”
Men de gudløses Øjne vansmægter; ude er det med deres Tilflugt, deres Haab er blot at udaande Sjælen!