< Sálmarnir 50 >

1 Drottinn er alvaldur Guð. Hann kallar þjóð sína saman úr austri og vestri.
(En salme af Asaf.) Gud, Gud HERREN talede og stævnede Jorden hid fra Sol i Opgang til Sol i Bjærge;
2 Dýrð Guðs ljómar frá musteri hans á Síonfjalli.
fra Zion, Skønhedens Krone, viste Gud sig i Stråleglans
3 Hann birtist í þrumugný, umlukinn eyðandi eldi og stormviðri.
vor Gud komme og tie ikke! - Foran ham gik fortærende Ild, omkring ham rasede Storm;
4 Hann er kominn til að dæma lýð sinn. Hróp hans heyrist á himni og jörðu:
han stævnede Himlen deroppe hid og Jorden for at dømme sit Folk:
5 „Safnið saman þjóð minni sem með fórnunum á altari mínu hefur gert sáttmála við mig.“
"Saml mig mine fromme, der sluttede Pagt med mig ved Ofre!"
6 Guð mun dæma réttláta dóma. Himinninn vitnar um réttlæti hans.
Og Himlen forkyndte hans Retfærd, at Gud er den, der dømmer. (Sela)
7 Hlusta þú, þjóð mín! Ég er þinn Guð! Taktu eftir úrskurði mínum:
Hør, mit Folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne imod dig, Gud, din Gud er jeg!
8 Fórnir þínar tek ég gildar. Þar hefur þú sýnt trúfesti.
Jeg laster dig ikke for dine Slagtofre, dine Brændofre har jeg jo stadig for Øje;
9 En ég girnist þó ekki uxa þína og geitur,
jeg tager ej Tyre fra dit Hus eller Bukke fra dine Stalde;
10 því að öll dýr jarðarinnar tilheyra mér!
thi mig tilhører alt Skovens Vildt, Dyrene på de tusinde Bjerge;
11 Hjarðirnar á fjöllunum og fuglar loftsins – allt er það mitt.
jeg kender alle Bjergenes Fugle, har rede på Markens Vrimmel.
12 Væri ég hungraður, segði ég þér ekki frá því – allt á jörðu er mitt, ekkert er undan skilið.
Om jeg hungred, jeg sagde det ikke til dig, thi mit er Jorderig og dets Fylde!
13 Nei, ég þrái ekki kjötfórnir þínar og blóðfórnir,
Mon jeg æder Tyres Kød eller drikker Bukkes Blod?
14 heldur þakklæti og orðheldni.
Lovsang skal du ofre til Gud og holde den Højeste dine Løfter.
15 Ákallaðu mig á degi neyðarinnar og þá mun ég frelsa þig. Og þú skalt vegsama mig. Já, þetta skaltu gera.
Og kald på mig på Nødens Dag; jeg vil udfri dig, og du skal ære mig,
16 En við hina óguðlegu segir Drottinn: „Hættið að þylja upp lögmál mitt og heimta af mér,
Men til Den gudløse siger Gud: Hvi regner du op mine Bud og fører min Pagt i Munden,
17 þið sem hafnið aga og lítilsvirðið boðorð mín.
når du dog hader Tugt og kaster mine Ord bag din Ryg?
18 Þið aðstoðið þjófinn og samneytið hórkörlum.
Ser du en Tyv, slår du Følge med ham, med Horkarle bolder du til,
19 Þið bölvið og ljúgið
slipper Munden løs med ondt, din Tunge bærer på Svig.
20 og baktalið bróður ykkar.
Du sidder og skænder din Broder, bagtaler din Moders Søn;
21 Þannig ferst ykkur og svo á ég að þegja?! Er ég þá eins og þið? Nei, ég mun hegna ykkur svo ekki verður um villst.
det gør du, og jeg skulde tie, og du skulde tænke, jeg er som du! Revse dig vil jeg og gøre dig det klart.
22 En þið sem gleymduð Guði, fáið eitt tækifæri enn, síðan læt ég eyðinguna koma og þá er allt um seinan.
Mærk jer det, I, som glemmer Gud, at jeg ikke skal rive jer redningsløst sønder.
23 Sá sem færir þakkargjörð að fórn, heiðrar mig. Og þeir sem breyta eftir orðum mínum fá að sjá hjálpræði mitt.“
Den, der ofrer Taksigelse, ærer mig; den, der agter på Vejen, lader jeg se Guds Frelse.

< Sálmarnir 50 >