Sálmarnir 34
1 Ég vil lofa Drottin öllum stundum, vegsama hann seint og snemma.
Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.
2 Ég hrósa mér af Drottni. Hinir hógværu hlusta og öðlast nýjan kjark.
Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.
3 Lofið Drottin ásamt mér, tignum í sameiningu nafn hans.
Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!
4 Ég hrópaði til hans og hann svaraði mér, frelsaði mig frá öllu því sem ég hræddist.
Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.
5 Lítið til hans og gleðjist og þið munuð ekki verða til skammar.
Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.
6 Ég var vesæll og aumur, en ég hrópaði til Drottins. Drottinn heyrði hróp mitt og frelsaði frá öllu því sem ég hræddist.
Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.
7 Engill Drottins stendur vörð um þá sem óttast hann, og hann bjargar þeim.
Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.
8 Finndu og sjáðu hve Guð er góður! Sæll er sá sem leitar hælis hjá honum.
Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.
9 Treystið Drottni og sýnið honum lotningu – óttist hann – því að þeir sem óttast hann líða engan skort.
Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.
10 Ung ljón búa við skort en þeir sem leita Drottins fara einskis góðs á mis.
Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.
11 Börnin góð, komið og ég mun kenna ykkur að óttast Drottin. Það er mikilvægt.
Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.
12 Viljið þið lifa langa og góða ævi?
Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?
13 Gætið þá tungu ykkar! Segið aldrei ósatt orð.
Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!
14 Haldið ykkur frá öllu illu og ástundið það sem gott er. Reynið að lifa í sátt við aðra menn og keppið eftir friði.
Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!
15 Því að augu Drottins hvíla á hinum réttlátu og hann hlustar eftir bænum þeirra.
Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.
16 En öllum óguðlegum mun Drottinn eyða og afmá minningu þeirra af jörðinni.
Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.
17 Þegar réttlátir hrópa, þá heyrir Drottinn og frelsar þá úr nauðum.
Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.
18 Já, Drottinn er nálægur öllum þeim sem hafa auðmjúkt hjarta. Hann frelsar þá sem í einlægni og auðmýkt iðrast synda sinna.
Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.
19 Góður maður kemst oft í vanda – fær sinn skammt af mótlæti – en Drottinn á lausn við öllu slíku.
Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.
20 Jafnvel gegn slysum verndar Drottinn hann.
Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.
21 Ógæfan eltir og drepur óguðlegan mann og þeir sem hata réttláta bíða síns dóms.
Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.
22 En Drottinn frelsar líf þjóna sinna. Enginn sem leitar hælis hjá honum verður dæmdur sekur.
Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.
